Det er på sin plass med et lite
oppsamlingsheat for Hold Steady-materiale også. Der det var ganske
enkelt å oppsummere Lifter Puller på denne måten, er det mer
trøblete med avleggeren. Hold Steady har foreløpig ikke kommet med
noen samleplater, verken best of-plater eller
b-sider/rarities-samlinger. De har til gjengjeld gitt ut et par EP-er
og et livealbum på fysisk format (i tillegg til en rekke
live-utgivelser kun tilgjengelig på digitalt format), og har en
etterhvert ganske lang liste over b-sider, låter gitt ut på et
soundtrack eller i andre sammenhenger.
Jeg innser at en gjennomgang av dette
materialet er for spesielt interesserte. Men om man liker Hold Steady
(og det gjetter jeg på at du gjør hvis du først har klikket deg
inn på denne posten), er det verdt å merke seg at det finnes noen
skjulte skatter som enten er gjemt bort på baksiden av en syvtommer
eller på et soundtrack du trolig aldri ellers ville sjekket ut. En
god del av disse låtene er heller ikke tilgjengelig på Spotify
eller Wimp, og således ikke noe man snubler over om man scroller seg
gjennom materialet på streamingtjenestene.
Dette er derfor å regne som en rough
guide til Hold Steadys produksjon utover studioplatene.
Live: A Positive Rage/Live at
Fingerprints/Taped Show Archive
Jeg har vært inne på det et par
ganger tidligere: Hold Steady er et makeløst liveband. Å omtale
konserter som et religiøst møte mellom den ekstatiske pastoren på
alteret, og den entusiastiske menigheten nede på gulvet er kanskje
en klisjé, men jeg har aldri sett floskelen komme til live på samme
måte som under Hold Steady-konserter. Samtidig er det ikke til å
underslå at opplevelsen, det å faktisk være der, er temmelig mye
større enn å høre den gjengitt på plate. Jeg var glad da Hold
Steady i 2009 slapp livealbumet A Positive Rage. Det var en fin
mulighet til å høre et opptak av en av disse seremoniene, sågar på
en plate som var mixet og mastret, og derfor trolig hadde brukbar
lyd. Og det ble en fin utgivelse. Spilt inn på tampen av Boys And
Girls In America-turneen, med noen smakebiter av hva som skulle komme
på Stay Positive og et fint utvalg av låter. Et flott dokument av
en turné som var magisk for alle oss som fikk oppleve deler av den.
Men på plate føles det unektelig litt blasst. Lyden er overførbar,
men varmen, svetten, spyttet, alkoholen, det kommer liksom ikke med.
Derfor er det sjelden jeg drar frem igjen A Positive Rage i dag.
Da søker jeg heller til det rikholdige
Taped Show Archive, som en kjernekar av en ildsjel holder ved like.
Her kan man finne en rekke bootleg-opptak av Hold Steady-konserter.
Og selv om man vel skal være godt over gjennomsnittlig glad i bandet
for å bruke en time eller to på liveopptak i høyst varierende
lydkvalitet, er det mye fint å finne for den interesserte.
Skulle man ikke få nok av både
offisielle og uoffisielle opptak av Hold Steady i all sin
konsertprakt, finnes det også en rekke akustiske opptakk å
oppdrive. Hold Steady har bemerkelsesverdig ofte gjort akustiske
minikonserter, ofte i forbindelse med promotering av nye plater,
showcases eller signeringsrunder i platebutikker. Sistnevnte er
festet til fysisk format på EP-en Live at Fingerprints, som både
finnes som en enkeltstående utgivelse, og som følger med som
bonusdisk på deluxe-utgaven av Boys And Girls In America. Selv om en
akustisk utgave av Hold Steady naturligvis ikke kan måle seg med den
elektriske maskinen av et liveband de er på sitt beste, har de også
laget noen veldig fine akustiske versjoner av flere av låtene sine.
Og de er – igjen, om du er over gjennomsnittlig interessert –
verdt å høre.
B-sider/bonusspor
Man skulle tro at det godt inn på
2000-tallet var mulig å tilby lyttere over hele verden de samme
låtene – om ikke annet enn digitalt via det vi kjenner som
Internett. Men slik er det altså ikke. Derfor er det en rekke Hold
Steady-låter som kun er tilgjengelig på de australske utgavene av
platene. Både Almost Killed Me og Boys And Girls In America kom ut i
egen australsk utgave med en serie ekstraspor. Noen av dem er
tilgjengelige på iTunes, andre som b-sider på vinylsingler og noen
ikke i det hele tatt.
Flere av b-sidene til Almost Killed Me
er jævlig gode. Særlig Hot Fries, en låt som kunne passet godt inn
på Separation Sunday (ikke minst tekstmessig), er et funn. Også You
Gotta Dance (With Who You Came To The Dance With) er knallgod. Den
har kanskje mer til felles med både soundet og tematikken på Boys
And Girls enn noe annet, og forsterker inntrykket av Craig Finn som
et låtskriver som tenkte stort og bredt allerede fra starten av.
Milkcrate Mosh er heller ingen dårlig låt. Det var for øvrig den
første syvtommeren Hold Steady ga ut, i et håndnummerert opplag på
500. Jeg er ganske fornøyd med at den står i hylla mi.
Bonussporene til Boys And Girls In
America er kanskje enda bedre. Minst to av låtene – Girls Like
Status og Arms And Hearts – står ikke det grann tilbake fra
materialet på selve albumet. Girls Like Status er en lystig,
munnspilltung og feiende flott poplåt om damer, biler og dop. Den
har også noen ubetalelige referanser til Mountain Goats og Dillinger
Four. Arms And Hearts hører tematisk hjemme i Separation
Sunday-universet, og er en slags melankolsk hymne om død og
gjenoppstandelse. Avslutningen, der hele bandet kommer inn og pøser
på med gitarer, er enorm. Jeg har aldri vært så heldig å se denne
live, men de som har fått den midt i trynet på konsert, forteller
at det er noe av det fineste de har opplevd.
I forbindelse med Stay Positive
fortsatte bandet trenden med å spe på originalplata med et knippe
ekstralåter. Én av disse, Ask Her For Adderall, er på vinylutgaven
blandet inn i den originale tracklista, mens den ikke er å finne på
CD-utgaven. Der kunne man imidlertid finne den som én av tre låter
(sammen med Cheyenne Sunrise og Two-Handed Handshake) pakket sammen
på ett langt spor mot slutten av plata. I tillegg ble to låter fra
Stay Positive-innspillingene sluppet som digitale bonusspor til A
Positive Rage. Det dreier seg om 40 Bucks og Spectres. Av disse fem
låtene, er Ask Her For Adderall den soleklart beste. Jeg setter den
ofte i sammenheng med Girls Like Status. Begge er låter som på
mange vis er bedre enn mesteparten av albumet de kunne vært plassert
på, men samtidig hører jeg at de er valgt bort til fordel for låter
som er temmelig like. Kanskje bandet tenkte det ville bli for mye av
det gode – men jeg er ikke helt enig i hvilke låter som fikk bli
med til plate, og hvilke som ble henvis til bonussporstatus. De
resterende fire låtene er gode alle sammen, og går fint inn i Hold
Steady-katalogen, både musikalsk og tematisk.
Heaven Is Whenever-innspillingene
resulterte bare i to slike bonusspor, nemlig Touchless og Ascension
Blues. Sistnevnte er – som tittelen antyder – en slags oppfølger
til Arms And Hearts. Touchless er på sin side det fremste eksempelet
på gitarist Tad Kublers erklærte kjærlighet til Oasis. Her har han
lånt mer enn litt fra 1995-singelen Some Might Say. Teksten handler
om turnélivet, om det man må anta er innpåslitne fans, og hvor
matt man kan bli av å våkne opp på en turnébuss på nok et nytt
sted.
I tillegg genererte nok
innspillingsperioden mellom Stay Positive og Heaven Is Whenever noen
låter til. Låter som Goin' On A Hike, Separate Vacations og Ballad
Of The Midnight Hauler ble spilt side om side med låter som We Can
Get Togehter og Our Whole Lives i løpet av 2009. Jeg var så heldig
å få høre to av disse på End Of The Road-festivalen i England,
september 2009. Noen studioinnspilling av låtene har imidlertid
aldri sett dagens lys. Og ingen ser ut til å vite om låtene bare
ble testet ut live, eller om det finnes innspillinger av disse et
sted. I så fall skulle det vært bra stas å høre dem.
De siste tilskuddene til dette
sidesporet av bandets katalog er de tre bonussporene som er sluppet i
forbindelse med den nyeste plata, Teeth Dreams. Men dem tror jeg
kanskje jeg skal si mer om i omtalen av akkurat den plata.
Soundtrack/hyllestplater/annet
En tredje kategori med
ikke-albumrelatert materiale er den drøye håndfullen med låter
Hold Steady har levert til filmer, serier eller hyllestplater. To av
disse låtene handler om baseball – både Don't Call Them Twinkies
og Take Me Out To The Ballgame er Hold Steady-originaler spilt inn
til spesfikke arrangementer eller tilstelinger. Og begge er å finne
digitalt på nettet.
Når det gjelder TV/film, er kanskje
Game of Thrones-låta The Bear And The Maiden Fear den mest kjente.
Den er (etter hva jeg har skjønt) basert på forfatterens
originaltekst, men det er Hold Steady som har laget musikken. Det
morsomme er at låta ikke bare dukker opp som en fullelektrisk
innspilling som a) avslutter en av GoT-episodene, og b) ble utgitt
som b-siden på en syvtommer til Record Store Day i 2013, men også
fremføres i selve GoT-epiosden. Flere ganger kan man høre
drikkfeldige bønder og krigere i Westeroes synge låta. A-siden til
nevnte syvtommer inneholder forresten nok et spor som nok stammer fra
tiden forut for Heaven Is Whenever, nemlig den spøkelsesaktige og
temmelig tøffe Criminal Fingers. Der blir vi introdusert for en
karakter som ikke dukker opp noe annet sted i Hold Steady-universet,
en litt lyssky fyr ved navn Walter.
Ja, og forresten, når vi snakker om TV
(og apropos bildet som ledsager denne posten): Jeg vet ikke helt hvajeg skal si om dette, du må nesten se og høre det med egne
øyne/ører.
Hold Steady bidro også til
soundtracket til den fantastiske Bob Dylan-filmen I'm Not There, der
de covret Can You Please Crawl Out Your Window. På omtrent samme tid
bidro de også på samleplaten War Child: Heroes, der Bruce
Springsteen hadde håndplukket Hold Steady til å gjøre en versjon
av Atlantic City.
Og når vi snakker om coverlåter: I
januar i år slapp bandet også EP-en RAGS. Det var en del av et
veledighetsprosjekt til støtte for langvarig fan Mike Van Jura.
Konseptet var at hvert bandmedlem valgte seg ut en låt, bandet
covret låtene og samlet dem på en EP som ble solgt til inntekt for
Van Juras etterlatte. EP-en ble sluppet digitalt tidligere i år, og
kommer litt senere i år på vinyl til dem som bidro til prosjektet.
--
Det har lenge vært et ønske fra den
harde kjernen i fanbasen å få gitt ut mye av dette materialet
samlet på fysisk format. Først og fremst fordi det hadde blitt en
jævlig bra utgivelse, men også fordi tilgjengeligheten på en del
av disse låtene er heller lav. Jeg krysser også fingrene for en
slik utgivelse. For selv om Hold Steady er et band som stort sett
makter å sette sammen gode album, er det ingen tvil om at det finnes
mye gull under overflaten også.
NESTE: The Hold Steady – Teeth Dreams
(2014)
Heller enn å lenke til hver enkelt låt nevnt i denne gjennomgangen, poster jeg Youtube-videoer av noen høydepunkter:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar