Finanskrise!

Når man bor i utlandet, selv om det bare er Danmark, og mottar støtte fra Lånekassen i norske kroner og øre, er valutakursen mellom landet man bor i og Norge av en viss interesse. Selv om jo prisene oppgis i kroner her som hjemme, er som kjent ikke en dansk krone det samme som en norsk krone. Jeg har alltid vært klar over at den danske krona er litt mer verdifull enn dens norske broder, men i løpet av årene jeg besøkte Roskilde var det sjelden snakk om mer enn 7-8 kroner ekstra på hundrelappen. Det var da også tilfellet da vi flyttet ned hit i midten av august. Med en kurs på 1,07 trengte man ikke tenke seg om så fryktelig mange ganger før man dro kortet.

Men nå er det andre tider. Dette blir man smertelig klar over når det i løpet av kort tid skal innbetales et depositum på 18 000 , og en husleie på 6000 (danske) kroner. Siden månedsskiftet august/september har disse to betalingene blitt 3000 norske kroner dyrere. Tre tusen kroner man ikke får noen som helst glede av - de er bare borte. Bittert. Jævlig bittert.

Takk til Dagens Næringsliv for grafen som på svært levende vis illustrerer hvor kjedelig dette er.

Et lite stykke humaniora

Forelesning, mandag 6. oktober. Min aldeles utmerkede danske professor snakker om teater og narrative strukturer, om hva karakterene vet og hva vi som publikummere vet:

"Vi ser gjerne at noen forsøker å oppnå A, men i stedet oppnår... det motsatte av A - om man da skal sette det opp i en formel".

Det har aldri stått klarere for meg at det er et humanistisk, og ikke et matematisk eller naturvitenskapelig, fag jeg studerer.

Kobberrekka

Dommerpanelet i Talent 2008. Han som hater unger er i midten, hun
som er jævligere enn Mia naturligvis til høyre. Han siste er helt ok.

Fredag er en dag man bør tilbringe foran TV-skjermen. Selv om jeg ser de klare fordelene ved å dra på byen på fredag, først og fremst at man rekker å sove/spise/dusje av seg fyllesyken før mandag, står fredagen som regel i TV-ens, tacoens og trøtthetens tegn. NRK har forstått dette, at nordmenn liker å fråtse i kjøttdeig- og osterik mat, mens de lar seg undeholde av en stadig eldre Ivar Dyrhaug, en stadig med gråhåret Knut Nærum og en stadig mer bestemoraktig Anne Grosvold (kan det være fordi Fredrik Skavlan aldri så ut til å bli mer enn 14 år som gjorde at han forsvat fra fredags-skjermen?). Det er trygt, det er godt, det er fredag - det er Gullrekka.

Selv om jeg har flyttet til Danmark, har jeg ikke helt sluttet å late meg på sofaen på fredagskveldene. Riktignok gikk både jeg og alle andre jeg kjenner her nede på en durabelig smell en fredag her for noen uker siden, en fredag som ikke var over før solen skinte, og det plutselig var lørdag. Og for bare en uke siden var det fest inne i gangene på Universitetet (jeg vet det, det er rart, og en gang det passer skal jeg fortelle mer om det). I dag er jeg derimot tilbake i sofaen, med taco i magen, teppe over føttene og laptopen på fanget. Men som alt annet er ikke fredagene helt de samme i Danmark. Gullrekka har ikke forplantet seg hit. La oss se på hva man en fredagskveld kan skue på NRK1s danske ekvivalent, DR1.

18.00: Aftenshowet
Jeg har ikke et vondt ord om Aftenshowet. Det kan kort beskrives som et nyhets- og akutalitetsorientert magasinprogram, som fra mandag til torsdag varer i en time - en halv time før, og en halv time etter 18.30-nyhetene - men som på fredag kjedelig nok er redusert til en halvtime.

18.30: TV-avisen
Eller nyheter, som vi kaller det i Norge. TV-avisen høres ut som noe man ville kalt nyhetssendingene på 1800-tallet. Om man hadde hatt TV, vel å merke.

19.00: Disney Sjov
Dette er mildt sagt merkelig. Klokka sju på fredagskvelden, klokka nitten null null, sender DR1 én time med tegnefilmer. Jeg kan ikke så mye om å spikre sammen sendeskjemaer, men er ikke dette som å trygle seerne om å velge en annen kanal, og forbli der helga igjennom? Greit at ungene skal få sitt, men det får da være måte på.

20.00: Talent 2008
Aaaah! Dette smaker fredag! Danskenes variant av Norske Talenter er ganske likt nettopp Norske Talenter, men noen hakk mer prangende, strålende, profesjonelt og - vel - talentfullt. Danskene skal også få plusspoeng for å ha valgt ut en dommer som hater barn, hvilket naturligvis skaper både spenstige situasjoner og knuste hjerter og selvbilder. Jeg liker Talent 2008, og foretrekker det foran Vild Med Dans på TV2. Men det er naturligvis et skår i gleden, og det er ikke så rent lite. Hvis du trodde Mia Gundersen var slitsomt positiv, masete, jålete og selvhøytidelig, skal du vite at det finnes et kvinnemenneske her nede i Danmark som får Mia til å fremstå som Tussi. Hun heter Julie Steincke, og er kvinnen som for første gang i min Facebook-karriere i kveld fikk meg til å oppsøke og melde meg inn i en hatgruppe. Ord kan ikke beskrive hvor jævlig hun er, og når hun reiser seg opp for å klappe for en eller annen liten gjøk som tror han kan danse, mens hun skriker og hyler hvor imponert hun er, mens en teatralsk tåre triller nedover kinnet hennes, får jeg lyst til å kaste opp. Men til tross for dette, i den fulle timen - ikke snaue, som når reklamefinansierte TV2 styrer showet - programmet varer, savner jeg ikke norsk TV et sekund.

21:00: TV-avisen
Mer TV-avis. Aftenutgaven, må man nesten anta. Bør jeg sende mail med forslag om å kalle sendingen TV-avisen Aften?

21:30: Talent 2008 - Afgjørelsen
Her får vi vite hvilke av Julies favoritter - hun har nemlig hyllet absolutt alle, og gikk tom for adjektiver sytten minutter ut i programmet - som går videre. I dag var et en patetisk rockegutt fra Færøyene, og en fyr som danset for sin døde mor som ble de heldige utvalgte. Blant de tapende semifinalister fant vi to kroppsmalte brødre som balanserte på hverandre, en jentegjeng som bedrev en sport bestående av turning og hoppetau (noe for meg) det visstnok arrangeres VM i og en armensk crooner (bare gi beskjed, så skal jeg spa opp Youtube-linker). Men nivået var ganske høyt, altså.

21:50: Reimers
Fengende navn på et talkshow? I think so! En litt kjedelig mann som ser ut som han kunne vært oldefaren til Fredrik Skavlan kjører talkshow med aktuelle gjester. Egentlig ganske kjedelig, men det mest bemerkelsesverdige er at studioet ser ut som en blanding av et bordell og noe NRK brant i 1989. Det var så bemerkelsesverdig stygt at jeg måtte ta et bilde av TV-skjermen:

22:30: Film
I dag: The Bone Collector. Forrige fredag jeg lå på sofaen: Mr. Deeds. Ikke akkurat ting man betaler hundrelapper for å eie på DVD, men helt kurrant til potetgullet.

I sum sitter vi igjen med en litt stusselig fredagskveld. Talent 2008 trekker opp, Julie Steincke og forhistoriske studiorekvisitter trekker ned. Men lørdagene er stusseligere, så forutsatt at man skal tilbringe en av helgas kvelder på sofaen, og en med promille, dumt glis og og dressing på buksa, er nok fordelingen fredag/sofa og lørdag/promille trolig den beste. Fredagens fjernsynsunderholdning i Danmark, jeg døper deg Kobberrekka.

Crushing low

"We had some massive highs/ we had some crushing lows"

La oss starte med det viktigste: The Hold Steady er verdens beste band. Denne tittelen har de fått først og fremst på grunn av fire nesten-perfekte plater på like mange år, men også fordi de er så svinegode live. Jeg har dessverre bare hatt gleden av å føle dette virkelig nært på kroppen én eneste gang, på Hove-festivalens største scene i dagslys. Ikke akkuat den idéelle settingen å oppleve et fullblods rockeband i, men det var likefullt en av sommeren 2007s største opplevelser. De skulle spille på Øya senere samme sommer, men det hadde skjedd en misforståelse mellom festivalen og managmentet, så det ble ingenting av. Siden den gang har Hold Steady vært innom Europa et par ganger, men da kun i Storbritannia, mens europeere i andre land har blitt holdt utenfor moroa. Men i høst skulle det tas igjen, med konserter både i Oslo, Göteborg, Stockholm, Amsterdam og København. Det sier seg selv at jeg var klar for konserten i sistnevnte by, men for å få en skikkelig dose Hold Steady når de først var innom Europa, bestilte jeg og Tine flybilletter til Amsterdam også. Det var ikke særlig smart.

Kanskje man rett og slett burde vite bedre enn å utfordre skjebnen gjennom å bli grådig. Hadde det kanskje ikke holdt med den København-konserten, Jonas? Måtte du på død og liv reise Europa på tvers for å se dem enda en gang? Nå kommer straffen. I går kunngjorde bandet at de avlyser hele Europa-turnéen. Årsaken er noe som både høres trivielt og skummelt ut, en betennelse i gitaristens bukspyttkjertel. Man føler jo en viss sympati for den sengeliggende musikeren, men det er ikke til å legge skjul på at jeg synes mest synd på meg selv. Jeg har gledet meg så inderlig til disse konsertene, til å endelig få oppleve det tøffeste og beste bandet på hele kloden in action. Det får jeg nok tidsnok muligheten til - ryktene går allerede om at turnéen blir gjennomført på nyåret. Da er det kjedeligere for Lars, som har tatt seg fri fra jobben, og kommer nedover i anledning København-konserten. Og det er litt kjedelig for Tine og meg også - for selv om Amsterdam sikkert er en fin by i oktober, er det kanskje andre turer, til helt andre priser, vi hadde tatt om ikke Hold Steady var booket til byen akkurat den mandagen.

Jeg trodde ærlig talt at Wilco-insidenten var nok uflaks for en stund, men jeg er tydeligvis ikke ferdig med uhellet helt ennå. Nå er det bare å håpe og be om at de faktisk vender tilbake til vinteren. Jeg tør ikke helt tenke på hva jeg kan finne på å gjøre om det ikke skjer. Jeg trenger noen massive nights nå.