Spiritualized
Songs In A&E
[Sanctuary; 5. mai, 2008]
Rateyourmusic.com: 3.46
Metacritic.com: 76
"So death take your fiddle/ and play a song for me
Play a song we used to sing/ the one that brought you close to me
Play a song and I will sing along"
Jason Pierce har aldri vært spesielt opptatt av verken de små eller de nære ting. Gjennom de siste 20 årene har han stort sett fokusert på to ting: Å lage musikk som er såpass grandios, pompøs og kosmisk at lite på den siden av den ikke-ironiske prog-rocken kan måle seg med proporsjonene, og samtidig få stappet i seg så mange illegale substanser som overhodet mulig. Vi snakker her om mannen hvis favorittema når det kommer til tekster er gud, himmelen, frelse og tilgivelse, men som også er såpass glad i å ruse seg at et av platene han har vært med på å skape, har fått tittelen Taking Drugs To Make Music To Take Drugs To. Kombinasjonen har ført til noen ganske fantastiske plater, som badet i strykere og storhet har et religiøst preg, men har trolig også gitt Jason Pierces 43 år gamle kropp, herunder både hjerne, lever og hjerte- og karsystem, en solid trøkk eller to.
Derfor var det også smått paradoksalt at da Jason Pierce, eneste varlige og faste medlem av Spiritualized, i 2005 var så nær døden at kjæresten hans fikk tilbud om sorgterapi, var det verken heroin, alkohol eller noe som helst annet potensielt skadelig stoff som var synderen. Det osm holdt på å ta livet av en av Storbritannias mest dopglade menn var... lungebetennelse. Da 7/7-bombene påvirket sykehuset Pierce lå på, og han måtte flyttes i all hui og hast, var det etter sigende bare flaks at han overlevde. Det er naturligvis gledelig i et humant perspektiv. Men det er også gledelig i den forstand at Songs In A&E ble en realitet.
I lys av overnevnte hendelse, er det kanskje ikke så rart at A&E blir tolket som en fortelling om hvor nær Pierce var å forlate denne verdenen. Én betyding av A&E er for eksempel "Accident and Emergency", og fargetonene og fonten på coveret forsterker følelsen av at dette handler om noe helse- og behandlingsrelatert. Når i tillegg rytmen i "Death Take Your Fiddle" minner mistenkelig om lyden av en respirator, og låtens første tekstlinje inneholder ordet "coma", er det nærliggende å tolke albumet som reaksjonen på det Pierce var igjennom. Men store deler av A&E ble faktisk spilt inn før Pierce pådro seg lungebetennelsen, og med tanke på Spiritualizeds hang til de virkelig store temaene også på tidligere plater, kan det godt hende at våre fortolkende ører legger mer i ordene enn det som i utgangspunktet var tiltenkt. Det vil i så fall ikke være første gang en plate tillegges budskap som en direkte årsak av utenfor-musikalske hendelser.
Uansett: Songs In A&E er en Spiritualized-plate slik vi har lært å kjenne platene fra den kanten - og samtidig ikke. Sammenlignet med Amazing Grace (2003) er dette definitivt nærmere klassisk Spiritualized, med et fokus på den nevnte storheten, på sveipende, myke strykere og på en like sakral som spacerocka stemning. Men sammenlignet med relativt koherente affærer som presist titulerte Ladies And Gentlemen, We Are Floating In Space (1997) og ikke fullt så presist titulerte Let It Come Down (2001), har A&E en kjærkommen variasjon og stil og uttrykk. Selv om det er herlig å skru opp volumet, iføre seg astronaut-utstyret, og sveve ut i rommet i 70-75 minutter, kan det være vel så bra å kun unntaksvis føle at man svever, og fra tid til annen føle landjorda under føttene også.
Det får man muligheten på relativt konsise A&E, som ikke engang bikker timen i spilletid. Som eksempel kan man trekke frem den tidlige trioen "Death Take Your Fiddle", "I Got A Fire" og "Soul On Fire", der man først får to låter, en svært rolig, og en raskere, som gir langt mer motstand, både i lydbilde og struktur, enn hva man er vant til fra Pierce & co, før heroinforherligelsen i "Soul On Fire" både utviser en fantastisk pop-sensibilitet, samtidig som alle de elementene som er med på å konstituere Spiritualized-soundet er til stede. Men det kan bli for mye motstand og variasjon også. De seks relativt meningsløse "Harmony"-snuttene er kanskje ikke utpreget irriterende de første gangene man hører plata, men etterhvert blir man glad for at man i det minste på iPoden kan fjerne alle de små mellomspillene, og fokusere på låtene.
Songs In A&E er ikke Spiritualized på sitt beste. Men det er et prov på at Pierce fortsatt kan, og selv om han nok har vært bedre, er 2008-utgivelsen defintivt et interessant tilskudd til katalogen. Og det at Spiritualized har vært bedre, står ikke i veien for det faktum at når det virkelig glimter i gammel storhet, er det ingen som på samme måte kan sende deg på en real romferd akkompagnert av seksten symfoniorkestre, tusen syngende munker og masse, masse dop.
Nøkkelspor: Baby, I'm A Fool (som jeg dessverre ikke har klart å oppdrive på mp3)
Spiritualized på Myspace.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar