Jeg er vanligvis ikke den som stiller meg på barrikadene for den noe ullent definerte demografiske grupperingen "de eldre", en frase som gir formidable 182 000 treff på google.no ("de ældre" gir til sammenligning 366 000 treff på google.dk, uten at jeg ser noen som helst grunn til å diskutere mulige årsaker til dette uforholdsmessig store spriket mellom de e/ældres posisjon i norsk kontra dansk offentlighet). Erfaringsmessig er det stort sett folk over 60 som opptrer uforskammet i forholdet kunde/ekspeditør, som sniker i køen på Rimi eller som utmerker seg som de mest ektefølte og reinspikka rasistene.
Til tross for dette er jo gamle folk ofte ganske søte, og de har det jo ikke alltid så greit. Nettopp fordi jeg også har et hjerte som stille og forsiktig banker litt for de som har passert den famøse middagshøyden, synes jeg hva man kan skue i bildet øverst i denne posten var både et småtrist og et tankevekkende syn.
Det er særlig to ting som utmkerer seg ved fotografiet. La oss ta en nærmere titt på den første:
Joda, du ser rett. Rullatoren er lenket fast til bygningen med det som ser ut som en solid wire-lås. Det er altså ikke bare sykkelen som er utsatt for tyveri her på Nørrebro, her må gamle damer faktisk lenke fast rullatoren til bygget for å kunne ha en overskuelig mulighet til å finne den igjen når man igjen skulle føle lysten til å tusle litt rundt på fortauet. I så måte har kanskje de eldre et poeng når de snakker om "dagens unge". For uten å trekke altfor raske slutninger her - for alt jeg vet er det eldre som stjeler rullatorer fra hverandre - føles det rimelig å anta at det er medlemmer av vår, heller enn deres generasjon som gjør det nødvendig å lenke den mobile gåstolen fast til veggen.
Men en forsikring mot tyveri er ikke noen garanti for at fremkomstmiddelet - om man kan kalle en rullator for dét - ikke blir skjendet på andre måter. La oss ta en titt på et annet utsnitt:
Joda, du ser rett: En eller annen gjøk har tagget rullatoren! Og her finner jeg det naturlig å vende fokuset fra de eldre, og - igjen med forutsetningen om at det ikke er Jesper (87) eller Gitte (93) som har vært ute etter å markere revir - over på de unge. For hvilken tankerekke ligger egentlig bak en handling som denne? Jeg tror i det minste vi kan slå fast at vi ikke har med noen stor-tagger å gjøre. Signaturen er foretatt med noe som minner om en sølvpenn, sist sett under min og mammas felles julekortproduksjon i desember 1993, hvilket ikke kan sies å utstråle den helt store pondusen. Det er også betimelig å stille spørsmålet om "Orias" - min tolkning, jeg er åpen for andre forslag - har blitt out-tagget på andre, og mer kredible områder, og nettopp derfor har oppsøkt en tagge-nisje, nemlig å dekorere heller ukonvensjonelle objekter lenket fast til boligblokker heller enn å vinne tilbake tapt terreng.
Så selv om "de e/ældre" altså kan være ganske ulikelige, masete og krevende, synes jeg den fastlåste og nedtaggede rullatoren utenfor oppgangen min bør minne oss alle om at det å være gammel kan være riktig så hardt - også i Norge. I kveld tenner jeg et lys for de eldre.
---
Haha, jeg sverger på at jeg ikke så dette før jeg postet. Det gjør jo situasjonen i Danmark dobbelt så aktuell. For øvrig passende at Mette Marit, som i grunnen ser ut som hun har gått fremoverbøyd over en rullator i hele sitt liv, er dama som kaster glans over dette aldeles strålende arrangementet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar