Å rettferdiggjøre

Så har jeg faen meg gjort det: Jeg har opprettet en blogg. Jeg merker at det å skrive ordene gjør at jeg føler meg skyldig, litt flau og at et voldsomt behov for å rettferdiggjøre handlingen velter over meg. For hvorfor i alle dager skulle jeg opprette en blogg? Og hvorfor i alle dager skulle noen være interessert å lese hva jeg måtte finne på å lire av meg?

Det første spørsmålet er ganske enkelt å besvare. Det er knyttet til ganske basale behov for å gi uttryk for tanker, meninger og holdninger, og et like basalt behov for å få respons på disse. En supplerende, noe mer sober og ikke riktig så sosialpsykologisk forklaring ligger i at jeg for noen uker og måneder siden flyttet først fra Bergen, dernest fra Hønefoss, ut av landet og til København, og at jeg har levd uten internett i sistnevnte by såpass lenge at ønsket om å formidle noe om hvordan livet her nede her er har vokst seg større og større. Da (superhyggelige) Bo fra TDC stakk innom i formiddag, og sørget for at nettforbindelsen som skulle vært aktiv for et par uker siden endelig virket, lot jeg instinktene ta overhånd, og opprettet en blogg.

Det andre spørsmålet er det litt verre å finne et svar på. Kan jeg med noen som helst forhåpninger forvente at mine betraktninger om livet i København skal ha relevans eller interesse for noen andre enn meg selv? Jeg er sannelig ikke sikker. Men med vissheten om at det er nok av mennesker der hjemme i Norge (og for så vidt en rekke andre steder på kloden) jeg savner jevnlig kontakt med, og troen på at om noen av disse hadde opprettet en blogg der de delte noen betraktninger om ditt og datt, ville jeg hatt glede av å lese den, gjør at jeg tar sjansen.

Så får det heller være at ordet "blogg" gir en passe flau smak i munnen, at det å kaste seg på en trend som ærlig talt begynner å miste litt av glansen føles bittert og at hele medelelsesformen har et sterkt innslag av narsisme. En luring jeg stiftet bekjentskap med i Bergen hevdet at "the medium is not the message", og litt etter som det passer meg, støtter jeg meg til den tanken.

Everyone's a critic, most people are DJs... og jeg har blitt blogger.

Peace out.