Crushing low

"We had some massive highs/ we had some crushing lows"

La oss starte med det viktigste: The Hold Steady er verdens beste band. Denne tittelen har de fått først og fremst på grunn av fire nesten-perfekte plater på like mange år, men også fordi de er så svinegode live. Jeg har dessverre bare hatt gleden av å føle dette virkelig nært på kroppen én eneste gang, på Hove-festivalens største scene i dagslys. Ikke akkuat den idéelle settingen å oppleve et fullblods rockeband i, men det var likefullt en av sommeren 2007s største opplevelser. De skulle spille på Øya senere samme sommer, men det hadde skjedd en misforståelse mellom festivalen og managmentet, så det ble ingenting av. Siden den gang har Hold Steady vært innom Europa et par ganger, men da kun i Storbritannia, mens europeere i andre land har blitt holdt utenfor moroa. Men i høst skulle det tas igjen, med konserter både i Oslo, Göteborg, Stockholm, Amsterdam og København. Det sier seg selv at jeg var klar for konserten i sistnevnte by, men for å få en skikkelig dose Hold Steady når de først var innom Europa, bestilte jeg og Tine flybilletter til Amsterdam også. Det var ikke særlig smart.

Kanskje man rett og slett burde vite bedre enn å utfordre skjebnen gjennom å bli grådig. Hadde det kanskje ikke holdt med den København-konserten, Jonas? Måtte du på død og liv reise Europa på tvers for å se dem enda en gang? Nå kommer straffen. I går kunngjorde bandet at de avlyser hele Europa-turnéen. Årsaken er noe som både høres trivielt og skummelt ut, en betennelse i gitaristens bukspyttkjertel. Man føler jo en viss sympati for den sengeliggende musikeren, men det er ikke til å legge skjul på at jeg synes mest synd på meg selv. Jeg har gledet meg så inderlig til disse konsertene, til å endelig få oppleve det tøffeste og beste bandet på hele kloden in action. Det får jeg nok tidsnok muligheten til - ryktene går allerede om at turnéen blir gjennomført på nyåret. Da er det kjedeligere for Lars, som har tatt seg fri fra jobben, og kommer nedover i anledning København-konserten. Og det er litt kjedelig for Tine og meg også - for selv om Amsterdam sikkert er en fin by i oktober, er det kanskje andre turer, til helt andre priser, vi hadde tatt om ikke Hold Steady var booket til byen akkurat den mandagen.

Jeg trodde ærlig talt at Wilco-insidenten var nok uflaks for en stund, men jeg er tydeligvis ikke ferdig med uhellet helt ennå. Nå er det bare å håpe og be om at de faktisk vender tilbake til vinteren. Jeg tør ikke helt tenke på hva jeg kan finne på å gjøre om det ikke skjer. Jeg trenger noen massive nights nå.