Firkantet Trekant-debatt

Det er ikke ofte jeg lar meg fyre opp over mer eller mindre opplyste debatter om TV-mediets tvilsomme påvirkning på den oppvoksende generasjon. Vi overlevde Big Brother, vi ser (så vidt) ut til å overleve Paradise Hotel og vi har alle overlevd fnisende fikling med dekoderfjernkontrollen hjemme hos en kompis med parabol. Vi klarer oss stort sett bra, og debattene om vårt samfunns moralske forfall pleier sjelden å bli noe annet enn dystre og ikke helt presise spådommer.

Men nå merker jeg at det pågående Trekant-maset begynner å bli i overkant provoserende. NRK har kjørt i gang andre sesong av et passe kleint, passe morsomt og passe informativt program om ungdom og seksualitet. Første sesongen medførte en og annen rynket panne, men nå – etter at selveste statskanalen har vist en kvinnelig orgasme – pumper blodet litt raskere hos puritanere og selvbestaltede medievitere/barne- og ungdomspsykologer. Jeg vil ta meg den frihet å gå gjennom noen av de mest interessante innvendingene mot både programkonseptet i seg selv, målgruppen og tilgjengeligheten.

Trekant handler for mye om teknikk, og for lite om kjærlighet.

I denne uttalelsen, som i ulike former og arter har blitt ytret daglig siden NRK zoomet inn mot underlivet, foregår det mye bra. For det første: Hva faen er feil med teknikk? Enten man skal lage mat, danse eller ha sex – alle aktiviteter noen oppfatter som lystbetonte – er teknikk en fordel. Man blir ikke noe mindre glad i mat av å vite mer om hvordan man tilbereder den. Man synes ikke dansing er noe mindre stas om man kjenner trinnene. Og man trenger ikke utøve sex med noe mindre kjærlighet selv om man har fått noen retningslinjer på hvordan man bør oppføre seg i senga. Og derfor, for det andre: Hvor i alle dager er motsetningen mellom teknikk og kjærlighet? Er man noe mindre glad i kjæresten om man vet noe mer om hva som er bra og hva som er dårlig? Og for det tredje: Hvorfor må på død og liv et program om sex også handle om kjærlighet? Som mange andre kobler jeg også de to sammen, men jo mer jeg tenker på uttalelser som nærmest vil tvinge denne koblingen på andre, blir jeg mer og mer provosert. Faktisk mener jeg denne holdningen i seg selv er et godt argument for å ha et program som utelukkende handler om sex, og kun i svært liten grad om De Store Følelsene.

NRK bidrar til økt sex-fokus i samfunnet.

Takk for den, NRK. Før november 2011 var vi skånet fra nakne damer på husveggene, stringtruser til treåringene, daglige pupper på forsiden av Dagbladet, Rihanna, Rune Rudberg, Pornopung og chick lit. Nå, derimot, er alt snudd på hodet. La gå at orgasme-klippet var litt spekulativt. NRK visste hva de drev med, og de visste at de ville få oppmerksomheten. Men sex-fokuset var der med respekt å melde fra før. Om NRK setter sex på agendaen gjør de det i alle fall på en langt mer pedagogisk og lystbetont måte enn hva motebransjen, musikk(video)industrien eller norsk presse for øvrig er i stand til å gjøre.

Trekant skaper forventningspress, og de unge blir redde for å prestere.

Slapp av, folkens, det forventningspresset der fantes nok en god stund før Trekant fant veien til NRK3. Jeg tror både gutter og jenter har vært temmelig usikre på om de vet hvordan de skal følge opp famlende fomling med seksuelle prestasjoner i verdensklasse. Dessuten: Trekant er på ingen måte programmet som presenterer fasiten. Sånn jeg oppfatter vinklingen dreier den seg om utforsking, om det individuelle, om ulike preferanser. Om det bidrar til noe må det vel være en økt aksept for at det finnes mange veier til målet. Så kan man kanskje innvende at voldsomt fokus på at sex skal være så forbanna bra hele tiden ikke er så oppbyggende. Men hva er alternativet? Jeg vil i alle fall foretrekke å se et TV-program der jeg får inspirasjon til hvordan det kan bli bedre enn timeslange formaninger om at det ikke alltid funker like bra.

Det er jo bare gamle, grisete menn som ser på Trekant….

Ja, og dette er selvfølgelig NRK sin skyld – at andre enn de som er i målgruppen ser på programmet. Og hva er egentlig problemet? Med at menn på over 50 ser på programmet, mener jeg. Vi får tro og håpe at de har erfart en kvinnelig orgasme på nærmere hold enn gjennom TV-skjermen, så det kan ikke være det at de får greie på at dette finner sted som er problemet. Vi får vel også ha såpass stor tillit til de samme mannfolkenes evne til å oppsøke en kiosk, bensinsstasjon eller endog internettet at vi kan anta de har sett lignende greier i langt drøyere formater tidligere. I det å påpeke faktum at menn på 50+ ser på Trekant, avsløres dessuten en moralisme av styggeste sort. Gamle menn skal ikke finne glede i å se et program om sex på TV. Da er man skitten, grisete og på grensen til en potensiell overgriper. Fy skam.

…og det er i alle fall langt fler av de gamle grisene enn av de unge.

Ja, fordi det a) er ganske mange menn på 50+, b) at disse bruker en god del mer tid på å se TV enn mennesker fra 16 til 25 og c) fordi sistnevnte gruppe trolig ser mer NRK på laptopen enn de gjør på TV-skjermen. Skal dette målgruppeargumentet ha noe som helst for seg (hvilke det sånn i utgangspunktet ikke har) får man i det minste ta med hele bildet.

Tenk på barna!

Ja, tenk på de stakkars barna. De som sitter oppe til halv elleve på kvelden for å se en orgasme i fri dressur i TV-stua sammen med mamma og pappa. Dem er det nok mange av. Og om en og annen elleveåring skulle zappe innom Trekant – hva så? For det første har de antakeligvis en ganske klar formening om hva sex er sånn i utgangspunktet. For det andre tviler jeg på at NRKs fortolkning av hva sex kan eller bør være vil ryste noen i grunnvollene. Pinlig, ja vel, men neppe særlig skadelig.

Men programmet er jo også tilgjengelig på det skumle internettet, døgnet rundt.

Ja, det er riktig. Det er for så vidt Youporn også. Og en rekke relativt lugubre sider som får NRK-orgasmen til å fremstå som Anne Cath. Vestly på sitt aller mildeste. Om man er redd for hva barna skal få med seg på nettet tror jeg ikke nrk.no er den første siden man bør blokkere.


Så hva er egentlig problemet? Er det seksualitetens tilstedeværelse per se som er problemet for enkelte, eller er det det at statskanalen har vært så frimodige å lage et TV-program om fenomenet? Barna overlever nok, de usikre tenåringene også. Samfunnet er såpass gjennomsyret av sex at det er tvilsomt hva et NRK3-program kan gjøre fra eller til, og hvorvidt det er gamle menn eller unge jenter som finner glede i programmet bør vel være revnende likegyldig for den som uansett skyr unna.

I sum fremstår hele debatten som kunnskapsfattig, gammeldags, moralistisk og pinlig. Trekant tar opp problemstillinger knyttet til seksualitet på en morsom, lettfattelig og interessant måte. Det er kleint og det er kanskje i overkant, eh, lekent. Men pokker heller, det er sex sånn på generell basis også.

Om man mener at fokus på teknikk utelukker at kjærlighet ligger i bunn, bør man gå i sine egne holdninger, ikke gå til frontalangrep på NRK. Om man er redd for forventningspresset bør man sikte mot hjerneforskningen. Og hvis man er redd for barna, ja da tror jeg like gjerne man kan forsone seg med redselen eller avslutte kundeforholdet til internettleverandøren omgående.

Heller enn å slakte, synes jeg det er på sin plass å berømme NRK. For å lage et populært, underholdende og tidvis morsomt program om hva sex kan være. At de samtidig klarer å pådra seg moralistenes vrede er egentlig bare en bonus.