torsdag 13. november 2008

Samvittighetsmosjon


Vi blir fortalt på jevnlig basis at det å mosjonere har noen ganske entydige fordeler. Man kommer i bedre form, man kan være så heldig å gå ned i vekt, man sover bedre, man blir mer opplagt og man kan til og med ha det gøy. Når jeg en sjelden gang legger ut på en bitteliten joggetur, må jeg si at alle disse aspektene er ting jeg ser lyst på. Å sove godt og være opplagt er aldri en ulempe, det å være i brukbar form er noe man drar nytte av på daglig, og all den tid man har en kropp som heller enn å være bygget for fart, er bygget for komfort, er heller ikke et eventuelt vekttap som resultat å forakte. Det åpenbare unntaket er dette med å ha det gøy - vi har vel etterhvert kommet dithen at det å påføre seg selv fysiske lidelser for moro skyld er sett på som noe som bør behandles av det psykiske helsevesenet heller enn å være noe man etterstreber. Og godt er det.

Men den soleklart viktigste årsaken til at jeg en gang i blant snører på meg joggeskoene er først og fremst at det gir meg en deilig følelse av god samvittighet. Det er som en hestehandel man gjør med seg selv: Om jeg i en liten halvtime gjør det jeg kan for å banke opp noen halvtette blodårer, (over)aktiviserer late lunger og anvender lårmusklene til noe annet enn å støtte opp laptopen, vet jeg at jeg at jeg den påfølgende kvelden kan innta horisontalt og stabilt sideleie på sofaen, spise en bedre middag og kanskje til og med sprette en øl. Og jeg kan gjøre det helt uten å tenke på konsekvensene, for jeg har allerede betalt min avlat.

Samvittighetsmosjon er kanskje mental pleie heller enn noe som gjør meg til den nye Linford Christie, men det er også hele poenget: Å føle seg bra, og finne roen med seg selv. Derfor kan jeg, etter å ha tilbakelagt de få kilometerne som kan skues på kartet ovenfor (noen målestokk får dere ikke, jeg har da litt skam her i livet), velte meg ned i sofaen som et slakt, nye en Carlsberg og feie gjennom et par episoder av Seinfeld.

Samvittighetsmosjon er faen meg tingen. Vi må tra treningen tilbake fra de som trener for å bli spreke, og heller gjøre trening til et verktøy som legitimerer en ellers usunn livsstil. Dette skal jeg gjøre oftere. Sofaen venter. Ha en god kveld.

3 kommentarer:

Unknown sa...

"Dette skal jeg gjøre oftere" - glede mæ te å arrester dæ på den der :)

Jonas Spildrejordet sa...

Heldigvis kan jeg både slette kommentarer, og redigere innlegg.

Anonym sa...

Du har rett i at du neppe bli den nye Linford. Personlig har æi alltid sedd på deg som en Frankie Fredericks-type.