Most people are DJs

The Sonics - Here Are The Sonics (1965)

2011-12-03T13:16:00.003+01:00

The Sonics er et av disse 60-tallsbandene som aldri ble virkelig store i sin samtid, men som gjennom innflytelsen på neste generasjon artister har havnet i en egen kategori av band som får en slags legendestatus flere tiår etter at de la instrumentene på hylla. Selv om de ikke har fått den samme posthume (kan man si det om band, eller kun om mennesker?) anerkjennelsen som Velvet Underground, til dels Love og (for å ta et nyere eksempel) Pixies, blir de relativt hyppig referert til på lister og i tekster om musikk. Vel fortjent, må man vel kunne si, for Here Are The Sonics er et svinebra album.

The Sonics plasserer seg midt i mellom 50-tallets rock'n'roll, british invasion og det som etterhvert har blitt klassisk amerikansk garasjerock. Med et skittent og i høyeste grad spartansk sound, trolig like mye grunnet mangel på utstyr som på bakgrunn av en kunstnerisk visjon, skiller de seg fra samtidige briter som The Who, The Kinks, Rolling Stones eller Beatles. Utgangspunktet i tidlig rock'n'roll, soul, r'n'b og blues er mye det samme, men utførelsen er hardere, mer fandenivoldsk og langt råere. I tillegg virker de enda mer inneforstått med opphavet til rock'n'roll som sådan. Selv om både Beatles, Stones og The Who hadde en på sett og vis imponerende teft for å treffe den amerikanske rockenerven, har The Sonics enda mer soul og groove i bunnen av sitt sound. Kanskje fordi de var amerikanske, heller enn å oppdage den amerikanske arven via radio og importerte plater i tenårene.

Den opprinnelige utgivelsen inneholdt fire egenkomponerte låter og åtte covere, deriblant «Roll Over Beethoven», «Money», «Good Golly Miss Molly» og «Night Time Is The Right Time», alle gjort i mer kjente versjoner av andre band. Høydepunktene fordeler seg jevnt mellom det selvlagde og det fortolkende, selv om originalen «Psycho» er i en egen klasse. Åpningssporet «The Witch» er heller ikke å kimse av.

I de nevnte låttitlene finner vi også noe av Sonics originalitet og appell: De har et mørke og et sinne som svært få andre band på samme tid evnet å kanalisere. Litt ligger nok i det skitne soundet. Om det var bevisst eller ei er vanskelig å slå fast i ettertid, men effekten av det grumsete, skingrende og samtidig (til tider, i alle fall) fyldige lydbildet er en djevelskap og en intensitet som er vanskelig å tangere. Det er ikke så vanskelig å forstå at Here Are The Sonics trekkes frem når det er snakk om protopunk og endog grunge. «The Witch» har naturlig nok et okkult element ved seg, mens «Psycho» er en beretning om både frykt og begjær for en gal eller besatt kvinne. Det er med andre ord et stykke unna «I Want To Hold Your Hand» (selv om Beatles også i 1965 tok ytterligere steg mot det mørke og forbudte, om enn noe mer subtilt).

Det fascinerende med Sonics er hvordan de i 2011 fortsatt høres skumle, voldsomme og på grensen til onde ut. Selv etter flere tiår med hardrock, metal, hardcore og andre halvgrimme sjangereksursjoner har Sonics fortsatt en slags uroligende effekt. Da kan man jo forsøke å forestille seg hvordan det lød i 1965. Om Beatles var piggtrådmusikk, og deres hoderistende og samstemte «aaah»-ing hadde et element av det seksuelt utfordrende, må Sonics ha fremstått som et tegn på dommedag. At de i tillegg blandet inn soul og groove i miksen, på en tid der en god del fortsatt mente at den svarte musikkarven var knyttet til det dyriske og utemmede, må ha ført til ytterligere moralsk panikk.

Nevnte «Roll Over Beethoven» er kanskje det beste eksempelet på hva Sonics må ha hørtes ut som sammenlignet med Beatles. Chuck Berry-låta handler i korte trekk om hvordan en ny generasjon feier den gamble av banen - «Roll over Beethoven, and tell Tschaikowski the news». Låtas jeg-person sender et brev til sin lokale radio-DJ og vil høre rock'n'roll, og resten av låta er en beretning om hva rock'n'roll og rythm'n'blues gjør med lytterne. Beatles' versjon er litt ertende, den peker på en måte nese til den eldre generasjonen. Låta alluderer scenene fra A Hard Day's Night, et smilende Beatles som løper rundt i by etter by, midt oppe i et samfunnsopprør, men fortsatt med et lekent og skjevt smil om munnen. Sonics' versjon av samme låt er en helt annen historie. Det høres ikke ut som om de er ute etter å peke nese eller erte litt, det høres snarere ut som en revolusjon. At det bestående skal rives ned med makt, at det ikke er et lett ungdomsopprør på gang, men snarere et intenst og brennende ønske om å knuse undertrykkerne. Igjen er det soundet som er med på å skape denne oppfatningen. Nakent, mørkt og samtidig skremmende nært. Jeg får nesten frysninger av håndklappingen, og den grumsete og dirrende bassen er rystende.

Sånn sett har Sonics' lydlige fortolkning av generasjonskløft og opprør mer til felles med Bob Dylans «The Times They Are A-Changing» enn med Beatles. Med et helt annet sonisk repertoar enn Sonics (du vet, Dylan + munnspill + gitar) varsler ikke Dylan bare revolusjon, han tenderer mot å skildre en apokalypse. «It will soon shake your windows and rattle your door, case the times they are a-changing». Foreldrene har ikke lenger noe å stille opp med – «your sons and your daughters are beyond you're command, the order is rapidly fading». Det er mer i dette landskapet Sonics befinner seg. Og etter å ha hørt Beatles' versjon av låta tett på hundre ganger før jeg i det hele tatt visste hvem Sonics er, var det forunderlig å høre hvordan den lettbente og morsomme rock'n'roll-låta forvandlet seg til noe så mørkt og skremmende.

Here Are The Sonics er både et tidsdokument og en plate som fungerer forbløffende godt selv 45 år etter den ble til. Senere skulle Velvet Underground og Stooges på ulike måter peke frem mot punken, og i Seattle (samme by som The Sonics er fra) skulle Mudhoney og Nirvana, som begge er blant bandene som har latt seg inspirere av The Sonics, ta den samme følelsen videre under grunge-merkelappen. Men det var her, i 1965 det startet. Derfor er Here Are The Sonics en plate som bør være en liten del av pensumet for alle som er glad i støyende rock i en eller annen form.

Firkantet Trekant-debatt

2011-11-22T18:21:00.004+01:00

Det er ikke ofte jeg lar meg fyre opp over mer eller mindre opplyste debatter om TV-mediets tvilsomme påvirkning på den oppvoksende generasjon. Vi overlevde Big Brother, vi ser (så vidt) ut til å overleve Paradise Hotel og vi har alle overlevd fnisende fikling med dekoderfjernkontrollen hjemme hos en kompis med parabol. Vi klarer oss stort sett bra, og debattene om vårt samfunns moralske forfall pleier sjelden å bli noe annet enn dystre og ikke helt presise spådommer.

Men nå merker jeg at det pågående Trekant-maset begynner å bli i overkant provoserende. NRK har kjørt i gang andre sesong av et passe kleint, passe morsomt og passe informativt program om ungdom og seksualitet. Første sesongen medførte en og annen rynket panne, men nå – etter at selveste statskanalen har vist en kvinnelig orgasme – pumper blodet litt raskere hos puritanere og selvbestaltede medievitere/barne- og ungdomspsykologer. Jeg vil ta meg den frihet å gå gjennom noen av de mest interessante innvendingene mot både programkonseptet i seg selv, målgruppen og tilgjengeligheten.

Trekant handler for mye om teknikk, og for lite om kjærlighet.

I denne uttalelsen, som i ulike former og arter har blitt ytret daglig siden NRK zoomet inn mot underlivet, foregår det mye bra. For det første: Hva faen er feil med teknikk? Enten man skal lage mat, danse eller ha sex – alle aktiviteter noen oppfatter som lystbetonte – er teknikk en fordel. Man blir ikke noe mindre glad i mat av å vite mer om hvordan man tilbereder den. Man synes ikke dansing er noe mindre stas om man kjenner trinnene. Og man trenger ikke utøve sex med noe mindre kjærlighet selv om man har fått noen retningslinjer på hvordan man bør oppføre seg i senga. Og derfor, for det andre: Hvor i alle dager er motsetningen mellom teknikk og kjærlighet? Er man noe mindre glad i kjæresten om man vet noe mer om hva som er bra og hva som er dårlig? Og for det tredje: Hvorfor må på død og liv et program om sex også handle om kjærlighet? Som mange andre kobler jeg også de to sammen, men jo mer jeg tenker på uttalelser som nærmest vil tvinge denne koblingen på andre, blir jeg mer og mer provosert. Faktisk mener jeg denne holdningen i seg selv er et godt argument for å ha et program som utelukkende handler om sex, og kun i svært liten grad om De Store Følelsene.

NRK bidrar til økt sex-fokus i samfunnet.

Takk for den, NRK. Før november 2011 var vi skånet fra nakne damer på husveggene, stringtruser til treåringene, daglige pupper på forsiden av Dagbladet, Rihanna, Rune Rudberg, Pornopung og chick lit. Nå, derimot, er alt snudd på hodet. La gå at orgasme-klippet var litt spekulativt. NRK visste hva de drev med, og de visste at de ville få oppmerksomheten. Men sex-fokuset var der med respekt å melde fra før. Om NRK setter sex på agendaen gjør de det i alle fall på en langt mer pedagogisk og lystbetont måte enn hva motebransjen, musikk(video)industrien eller norsk presse for øvrig er i stand til å gjøre.

Trekant skaper forventningspress, og de unge blir redde for å prestere.

Slapp av, folkens, det forventningspresset der fantes nok en god stund før Trekant fant veien til NRK3. Jeg tror både gutter og jenter har vært temmelig usikre på om de vet hvordan de skal følge opp famlende fomling med seksuelle prestasjoner i verdensklasse. Dessuten: Trekant er på ingen måte programmet som presenterer fasiten. Sånn jeg oppfatter vinklingen dreier den seg om utforsking, om det individuelle, om ulike preferanser. Om det bidrar til noe må det vel være en økt aksept for at det finnes mange veier til målet. Så kan man kanskje innvende at voldsomt fokus på at sex skal være så forbanna bra hele tiden ikke er så oppbyggende. Men hva er alternativet? Jeg vil i alle fall foretrekke å se et TV-program der jeg får inspirasjon til hvordan det kan bli bedre enn timeslange formaninger om at det ikke alltid funker like bra.

Det er jo bare gamle, grisete menn som ser på Trekant….

Ja, og dette er selvfølgelig NRK sin skyld – at andre enn de som er i målgruppen ser på programmet. Og hva er egentlig problemet? Med at menn på over 50 ser på programmet, mener jeg. Vi får tro og håpe at de har erfart en kvinnelig orgasme på nærmere hold enn gjennom TV-skjermen, så det kan ikke være det at de får greie på at dette finner sted som er problemet. Vi får vel også ha såpass stor tillit til de samme mannfolkenes evne til å oppsøke en kiosk, bensinsstasjon eller endog internettet at vi kan anta de har sett lignende greier i langt drøyere formater tidligere. I det å påpeke faktum at menn på 50+ ser på Trekant, avsløres dessuten en moralisme av styggeste sort. Gamle menn skal ikke finne glede i å se et program om sex på TV. Da er man skitten, grisete og på grensen til en potensiell overgriper. Fy skam.

…og det er i alle fall langt fler av de gamle grisene enn av de unge.

Ja, fordi det a) er ganske mange menn på 50+, b) at disse bruker en god del mer tid på å se TV enn mennesker fra 16 til 25 og c) fordi sistnevnte gruppe trolig ser mer NRK på laptopen enn de gjør på TV-skjermen. Skal dette målgruppeargumentet ha noe som helst for seg (hvilke det sånn i utgangspunktet ikke har) får man i det minste ta med hele bildet.

Tenk på barna!

Ja, tenk på de stakkars barna. De som sitter oppe til halv elleve på kvelden for å se en orgasme i fri dressur i TV-stua sammen med mamma og pappa. Dem er det nok mange av. Og om en og annen elleveåring skulle zappe innom Trekant – hva så? For det første har de antakeligvis en ganske klar formening om hva sex er sånn i utgangspunktet. For det andre tviler jeg på at NRKs fortolkning av hva sex kan eller bør være vil ryste noen i grunnvollene. Pinlig, ja vel, men neppe særlig skadelig.

Men programmet er jo også tilgjengelig på det skumle internettet, døgnet rundt.

Ja, det er riktig. Det er for så vidt Youporn også. Og en rekke relativt lugubre sider som får NRK-orgasmen til å fremstå som Anne Cath. Vestly på sitt aller mildeste. Om man er redd for hva barna skal få med seg på nettet tror jeg ikke nrk.no er den første siden man bør blokkere.

Så hva er egentlig problemet? Er det seksualitetens tilstedeværelse per se som er problemet for enkelte, eller er det det at statskanalen har vært så frimodige å lage et TV-program om fenomenet? Barna overlever nok, de usikre tenåringene også. Samfunnet er såpass gjennomsyret av sex at det er tvilsomt hva et NRK3-program kan gjøre fra eller til, og hvorvidt det er gamle menn eller unge jenter som finner glede i programmet bør vel være revnende likegyldig for den som uansett skyr unna.

I sum fremstår hele debatten som kunnskapsfattig, gammeldags, moralistisk og pinlig. Trekant tar opp problemstillinger knyttet til seksualitet på en morsom, lettfattelig og interessant måte. Det er kleint og det er kanskje i overkant, eh, lekent. Men pokker heller, det er sex sånn på generell basis også.

Om man mener at fokus på teknikk utelukker at kjærlighet ligger i bunn, bør man gå i sine egne holdninger, ikke gå til frontalangrep på NRK. Om man er redd for forventningspresset bør man sikte mot hjerneforskningen. Og hvis man er redd for barna, ja da tror jeg like gjerne man kan forsone seg med redselen eller avslutte kundeforholdet til internettleverandøren omgående.

Heller enn å slakte, synes jeg det er på sin plass å berømme NRK. For å lage et populært, underholdende og tidvis morsomt program om hva sex kan være. At de samtidig klarer å pådra seg moralistenes vrede er egentlig bare en bonus.

Fra blått til hvitt

2011-08-29T21:01:00.003+02:00

"I took these blue arrangements and threw them in the sea/ when older waves from older caves brought them back to me"

Når man tenker på hvor tett rock og rus er knyttet sammen er det oppsiktsvekkende lite musikk som handler om bakfylla, fylleangsten og dagen derpå. Kanskje er det fordi man på turné sjelden rekker å være fyllesjuk særlig lenge før man er full igjen. Kanskje handler det mer om at de fleste rockere på et tidspunkt forlater alkoholen og søker andre og sterkere stimuli. Eller så er det rett og slett fordi det er en del morsommere å skrive om det å feste enn å synge om hvordan man føler seg når festen er over.

Uansett, fylleangst er spennende. Den murrende, skumle og klamme følelsen som siger på i løpet av formiddagen, og som (stadig oftere, dessverre) noen ganger vedvarer til godt utpå mandagskvelden. Det handler ikke om å være fysisk dårlig, om å kaste opp eller å ha hodepine. Det handler heller ikke utelukkende om å angre på noe man har gjort. I Danmark har man, så vidt jeg vet i alle fall, ikke noe godt begrep for fylleangsten. De snakker om «tømmermænd», som er den fysiske delen av det, og «moralske tømmermænd», som naturlig nok handler om anger og skyldfølelse. Men det er mer subtilt enn som så. Fylleangsten er ikke bare anger, det er en brennende og intens følelse av utilstrekkelighet, usikkerhet og ubehag. En følelse av at man skulle gjort noe annerledes, at man skulle gitt seg, stoppet og – enkelte ganger – ta tak i sitt eget liv. Uansett hvor bra man har det på fredag kan du banne på at du klarer å finne noe å deppe over på søndag. Sånn er det bare. Og det er ganske interessant i seg selv.

Akkurat som musikken har en naturlig rolle i andre intense situasjoner som forelskelsen, festen og kjærlighetssorgen, har musikken en funksjon å fylle når det kommer til den selvpåførte angsten. Man skal være fryktelig forsiktig før man setter på musikk en tidlig søndag ettermiddag (eller for den saks skyld mandag morgen). Akkurat som i matveien i de kritiske timene etter at rusen har sluppet taket skal man unngå det aller sterkeste, det aller søteste og det aller bitreste. Det må være mildt, men samtidig ha en edge eller en nerve som tangerer det intense mentale ubehaget man føler. Etter mye prøving og feiling har jeg kommet frem til tre kategorier som definerer hva man (eller for å være mer presis, jeg) kan høre på både når jeg er sliten på søndag og marineblå på mandag.

Den første kategorien er kanskje den mest åpenbare: Musikk som handler om de følelsene man sitter der og sutrer over at man har. Som nevnt innledningsvis er det lite musikk om bakrus, men det er noe å finne. Og herregud, det er deilig. Å sette på en plate der en fyr som antakeligvis er en del kulere enn deg selv forteller om hvordan han har det dagen derpå. Om ordene som kommer tilbake med dobbel kraft, om de små glimtene av hendelser man helst skulle vært foruten og om hvor vanskelig det er å sove når ettervirkningene av giften man har helt i seg ikke vil slippe taket. Art Brut er et band som leverer på den fronten. Jeg har mang en gang trøstet meg med låter som Late Sunday Evening («I'm gonna find it hard to sleep tonight/ there's nothing that's been done that can't be undone/ you were sick/ now you're better/ there's work to be done») og Mysterious Bruises («I can't remember anything I've done/ I fought the floor and the floor won»). Det beste botemiddelet mot fylleangst (bortsett fra å oppsøke dem man drakk med, men det er det ikke alltid man har nerver til) er å vite at andre har eller har hatt det like ille. Da er Art Brut en passe bra venn.

Den andre kategorien er instrumental og kanskje også litt storslåtte greier. Postrock, ambient, nær sagt hva som helst, så lenge det er musikk uten ord. Det føles som en mental massasje å høre kontrollert og strukturert støy, uten å måtte forholde seg til et budskap. Favoritten min er kanskje Mogwai, særlig fordi de har en romantisk varme i en del av låtene sine. Men Explosions In The Sky, Migala eller Sigur Ros fungerer greit det også. Postrock er særlig bra fordi musikken tangerer noe intensiteten til følelsene man sitter der med. Det er som om nerven og de litt skarpe kantene treffer den rufsete hjernen man så sårt vil bildgjøre. Samtidig er det såpass abstrakt og fjernt at man slipper å tenke noe særlig. Samtidig skal man være litt forsiktig her, for blir det intenst nok tipper dette forholdet over i slem friksjon. Om musikken minner såpass mye om angsten at den bidrar til å forsterke den heller enn å jevne den ut, kan man fort gå på en smell. Og dét er ikke særlig ålreit.

Den tredje kategorien er kanskje min favoritt. Og jeg vet ikke engang om det er en kategori, for foreløpig inneholder den egentlig bare ett band: Silver Jews. Den mørke, melankolske og bitre Dave Berman har en evne til å tegne noen bilder som fungerer som speil for følelsene man selv sitter med. Litt bitterhet, litt mørke, litt tilbakelent apati. Og bittelitt håp. Det meste av Silver Jews fungerer bra, men min favoritt er nok Bright Flight (2001). Kanskje fordi det var den plata Berman lagde da han var på sitt dårligste, både mentalt og rent rusmessig. Den har en kulhet og en gi faen-attityde som kan bygge selvtilliten selv på den mørkeste søndag. Og den har samtidig den brennende og intense romantikken som samsvarer godt med ønsket om å være et godt menneske. Tekstene på Bright Flight kommer fra et sted der det er mørkt og tungt, men hvor rusen mildner kantene. Og musikken er på et vis så lett å forstå. Country, folk, americana, litt rock'n'roll. Kjærlig og ømt, samtidig lett pulserende. Noen av låtene er såpass triste at de kan få deg til å tippe over, men det er alltid på den gode måten. Og da er det liksom greit.

Det bør lages mer musikk om og for fylleangst.

Bjella og Nilsen: Periferiens poesi

2011-03-23T23:24:00.004+01:00

I 2009 kom det to plater som på hver sin måte fikk bred oppmerksomhet både i norsk musikkpresse og blant lytterne. Fellestrekkene var ikke så mange: Den første platen var rock'n'roll, et rått og ungdommelig primalskrik fra Loddefjorden, den andre var en stillfaren og lett vemodig country/folk-plate fra langt, langt oppe i Hallingdal. Men både John Olav Nilsen og Stein Torleif Bjella sang på norsk – og det på en måte og om ting som lytterne åpenbart kunne identifisere seg med. Nilsen og gjengen hans stjal nok de største overskriftene, men Bjella fikk skryt både her og der han også. Allikevel skulle det ta måneder (Nilsen) og år (Bjella) før jeg i det hele tatt rotet meg til å sjekke ut hva denne appellen besto i. Der jeg falt pladask for For Sant Til Å Være Godt på vårparten i fjor, plukket jeg ikke opp Heidersmenn før på søndag. Ikke et sekund for tidlig, åpenbart.

De to platene er temmelig forskjellige. Gjengens første utspill er hektisk og oppjaget, ungdommelig og temmelig urbant. Britisk-insprert, rocka og temmelig, eh, indie. Bjella er tilbakelent, moden og lakonisk. Ikke helt country, ikke helt folk, men alltid akustisk. Der Gjengen alluderer Jokke og Clash, sender Bjella tankene til Hellbillies og Cash. By mot bygd, fortauskanter mot gårdstun, ung mot gammel. Men er de kanskje litt like også?

For å starte med det åpenbare: Nilsen og Bjella er begge menn. Men ikke bare menn, de er menn. Nilsen er den utagerende og impulsive typen, han som sloss, drikker seg altfor full og driter seg ut på damefronten. Bjella har blitt kalt «de tause menns talsmann», og det er en ganske treffende beskrivelse. Der Nilsen fremstår som en litt (riktignok litt usikker) alfahann, er Bjella mer den tenkende og litt forsagte typen. Nilsen angrer på ting han har gjort, Bjella angrer på alt han ikke har gjort. Men de er begge menn, menn som Bjørn Eidsvåg kanskje ville sagt gjør så godt de kan, til tross for å mangle mye på ufeilbarlighet eller helgenstatus.

Ikke bare er de menn: De henvender seg også tilsynelatende til menn. «Va du ego og dårleg likt», synger Bjella, «fekk du stryk i sjølinnsikt, skulle ha tatt ein prat me to, funne ut kor me stod. Problemet er kje i skallen din, men hjå alle rundt deg rundt omkring. Det er fleir som er som deg». I dette ligger også et annet aspekt de to deler, ikke bare med hverandre men også med temmelig mange andre musikere og lyrikere: Dyrkingen av outsider-rollen. «Eg e egentlig en prins», sier Nilsen, «en prins av ingenting». Å være en utenforstående trenger ikke å ha med kjønn å gjøre, og i både Bjella og Nilsens univers handler det nok vel så mye om geografi, sosiale kår og samfunnets forventninger til mennesker heller enn menn. Men det føles allikevel som om den tause manns talsmann henvender seg til andre tause menn og sier at det er greit å ha sine mangler, at det er flere som er akkurat som deg, mens Nilsen gjør stas på bandnavnet sitt og snakker til «gjengen». Du vet, gutta. Det er andre menn som kan forstå de to outsidernes verdensbilde, og det er også dem som kan gi et vern mot små og store eksterne trusler. Det være seg samfunnet i bred forstand, enkel ensomhet eller dametrøbbel. «Har sjele di fått varige mén tå lite peng og dameproblem, det er fleir som er som deg».

Foruten å være menn som henvender seg til andre menn, er både Bjella og Nilsen norske menn. De synger på norsk og de synger på dialekt. Og de synger om landet de bor og lever i. «Dette røde og hvite og blåe flagget har aldri sagt noe til meg om mitt liv her i dag», synger en desillusjonert Nilsen, norsk nok til å synge på norsk, men ikke norsk nok til å føle seg som en del nasjonen. Bjella plasserer seg selv «øvst i bygde-Norge», der han bosatte seg for å «få fred», men registrerer at «no går det stolheis over meg». Natur møter kultur og tradisjon møter modernitet. Begge er enkeltindivider i et sosialdemokratisk paradis der fellesskapet er et ideal ingen av dem føler seg særlig tilpass i. Bjella kommer ikke helt til orde, andre snakker høyere og tar snarveier der han nøler og tenker. Nilsen skriker til gjengjeld, men føler tilsynelatende at han er plassert i et sosialt og kulturelt sjikt der stemmen hans uansett ikke blir hørt. Alle skal med, men vi vet jo alle at ikke alle faktisk blir med. Å høre velartikulerte poeter formidle en følelse av å være fremmedgjort er både rørende og interessant. Nilsens tekster er nok – i alle fall til tider – mer eksplisitte sosiale kommentarer, men Bjellas portrett av bygdekaren er heller ikke søkt å se i en nasjonal kontekst.

Og i forlengelsen av Nilsen og Bjella som observatører av nasjonen, kommer vi til det kanskje mest interessante fellestrekket mellom de to debutplatene: Deres evne til å formidle periferiens poesi. Og ikke minst hvordan de gjør det fra helt forskjellige steder, både i landet og i livet. Nilsens tekster tar utgangspunktet i drabantbyen. «Over broen og gjennom et fjell», synger Nilsen. Bergen er sentrum og Loddefjord er periferien, ikke bare geografisk, men også kulturelt og sosialt. Med én enkelt linje formidler Nilsen hvor lang selv den korteste reise kan være: «Bussen går hvert kvarter men ingen kommer seg herifra». Når Gjengen ankommer Bergen, skjer det med et smell. Over broa, opp på Utsikten på Høyden, «og så går vi på trynet i by'n». Nilsen formidler en utbrytertrang, en voldsom vilje til å komme seg vekk, opp, ut. Men forsøkene ender som regel med knuste flasker og fortauskanter. «Denne byen, eg fikser ikkje det, bare fiks meg opp, ja fikser du det?». Frustrasjonen ligger tykt utenpå hvert ord, og selv om Nilsen også romantiserer de formålsløse handlingene som får dagene til å gå, er det lengselen etter å bryte ut som er drivkraften.

Bjella befinner seg ikke bare et annet sted i landet, nærmere bestemt i Ål i Hallingdal, han er også et helt annet sted i livet. Bjella har gjennomført flukten, og der Gjengen gikk på trynet i byen, traff Bjella storbyen «i monster pick-up truck». Drømmen om å bli «den nye Olav Thon» gikk ikke helt som planlagt, og etter en gjesteopptreden som «pleieassistent på Ullevål sjukehus» hører han Språkteigen og lengter hjem. Veien fra periferien til sentrum var mulig å gjennomføre, men gresset var egentlig aldri grønnere på andre siden. Bjella romantiserer verken flukten eller hjemkomsten. Ting er som de er, og slik vil de trolig også forbli, men det er der ute i periferien han hører hjemme. Og det er dette livet han skildrer, livet «øvst i bygde-Norge». Om turisme, forsagte menn, utro fruer og dårlige kamerater. Og om å spankulere gjennom Ål Sentrum, der man finner både HÅP (Hol og Ål pinsemenighet) og Beijing (kinarestaurant med skjenkebevilgning), og undrer på om de ikke bare kan slå sammen «turing og frelsing» en gang for alle.

Både Nilsen og Bjella går en balansegang mellom det å romantisere periferien – både den geografiske og den sosiale – og det å reflektere over hvor lang veien fra utkanten til sentrum egentlig er. Nilsen gjør det med ungdommelig frustrasjon, Bjella med en moden resignasjon. Nilsens intense ønske om å bryte ut speiler seg i Bjellas erkjennelse om at man er den man er, og at om man først har forstått hva det vil si å representere periferien, vil man kanskje alltid bære periferiens perspektiv med seg, uavhengig av hvor man havner rent fysisk. Noen ganger føles tekstene til loddefjordingen Nilsen og hallingdølen Bjella som en samtale mellom en yngre og en eldre utgave av samme karakter. «Helt aleine i en virvelvind», synger Nilsen, mens Bjella repliserer: «Du er kje akkurat den som kjem som et naturfenomen». Det understreker den første sin voldsomme og tøylesløse ungdommelighet, der den andre fremstår som litt klokere, litt trøttere og litt bitrere. Og hvordan lysten på å leve livet like kan ende i melankoli forårsaket nettopp av levd liv.

Både i kraft av å dyrke bildet av seg selv som outsidere, å vekselvis problematisere og romantisere periferien de ser verden fra og gjennom å blande skepsis og håp er både For Sant... og Heidersmenn plater som formidler noe genuint menneskelig. Og det at fortellingene så åpenlyst blir fortalt fra et norsk ståsted, med presise geografiske referanser og med den norske kulturen som et bakteppe for refleksjonene, gjør kanskje at det føles enda mer nært og virkelig. Og ikke bare er platene gode og tankevekkende i seg selv, de fungerer også som kommentarer til og speil for hverandre. To norske utgivelser fra samme år som skildrer vidt forskjellige steder, scener og typer, men som allikevel vekker noen av de samme følelsene.

Jeg oppdaget både Nilsen og Bjella sent men godt. Heldigvis er det mer å hente enn de glimrende 2009-debutene. Denne vinteren har begge sluppet oppfølgerplatene, til tildels strålende omtaler. Jeg har foreløpig ikke hørt noen av dem, og tenkte det kanskje var greit å lufte noen tanker om debutplatene før jeg gjorde det. Med den jobben unnagjort er det bare å brette opp armene og gjøre seg klar for nye dypdykk ned i periferiens poesi.

Fysisk format

2011-03-16T22:05:00.000+01:00

I et anfall av selvbelønning/virkelighetsflukt gikk jeg innom butikken etter jobb i dag, kjøpte fire halvlitere med Guinness, og lovte meg selv at jeg skulle vie kvelden til å drikke meg akkurat passe brisen og samtidig høre gjennom en del plater jeg ikke har hørt på en stund. Så det gjør jeg nå. Er brisen og hører på plater. Samtidig har jeg funnet igjen en gammel tråd fra et diskusjonsforum der jeg og andre debattanter postet platekjøp fortløpende. En litt stusselig aktivitet, kanskje, og en greie som kanskje handler vel så mye om et klapp på skulderen for Den Gode Smak eller evne og vilje til å kjøpe mer musikk enn man rekker å lytte til. Men å skumme gjennom den lange lista over kjøpte plater gjorde at én ting ble fryktelig klar og tydelig for meg: Jeg kommer alltid, såfremt det er mulig, til å kjøpe musikk på et fysisk format.

I løpet av de to årene jeg bodde i København falt musikkforbruket mitt drastisk. Jeg lyttet nok ikke til noe mindre musikk, men jeg kjøpte langt mindre. Det hadde litt å gjøre med at jeg forut for avreisen til København hadde et usunt forhold til det å kjøpe plater, kombinert med at jeg jobbet i platebutikk, hvilket både ga temmelig lett tilgang og også en økonomisk mulighet til å bruke et par tusen kroner i måneden på plater. Men det har nok også litt å gjøre med at det å kjøpe musikk er basert på rutiner, og at jeg i København sjelden gikk forbi platebutikker, at tollreglene gjorde bestillinger fra USA vanskeligere og at jeg generelt falt ut av rytmen. Nå er jeg tilbake i Norge, til norske platebutikker, norske tollregler (som når det kommer til det å handle fra USA faktisk er mer liberale enn i Danmark) og en inntekt som gjør det mulig å bruke en del penger i måneden på musikk jeg strengt tatt kunne funnet gratis på nettet.

Dette gjør at jeg kjøper flere plater. Og det gjør, interessant nok, at jeg lytter til musikk på en annen måte. For det er det som er greia: Musikk komprimert til filer er ikke det samme som musikk enten kodet eller gravert inn i et fysisk objekt. Det vil si, musikken i seg selv er (i det store og det hele, dette handler egentlig ikke om lydkvalitet) den samme. Men handlingen, måten man tilegner seg musikken på, og dermed også – vil jeg hevde – måten vi forstår den på er vidt forskjellig.

Musikk handler – selvfølgelig – om følelser. Vi hører på musikk for å enten vekke, fordrive eller forsterke følelser. Eller vi oppdager følelser vi ikke visste vi hadde i møte med ny musikk. Svulstig, ja vel. Men er det ikke sånn det er? For meg er kanskje musikk først og fremst minner. Ikke på den måten at et gitt musikkstykke og en gitt opplevelse eller erindring står i et 1:1-forhold, men i den forstand at hver gang jeg hører musikk på nytt baserer jeg forståelsen av det jeg hører på den forrige opplevelsen. Hver lytting endrer inntrykket eller oppfatningen av en plate bittelitt, og denne reviderte oppfatningen av plata ligger til grunn for neste lytterunde. Musikk er så abstrakt og uhåndgripelig at det nesten er sånn det må funke – i alle fall for min del.

I det perspektivet – musikk som et slags kognitivt og retrospektivt bibliotek – blir format/medium interessant. For selv om minner også er uhåndgripelige og abstrakte forsøker vi vel gjerne å knytte dem til noe fysisk. Det er derfor vi har bilder på peishylla, ferdigleste bøker i hyller fremfor i kasser på loftet og tar litt ekstra godt vare på en kinobillett eller en ølbrikke fra en eller annen bar besøkt på en eller annen storbyferie. Fordi disse objektene blir fysiske manifestasjoner av opplevelser.

Når jeg leste gjennom diskusjonstråden der jeg listet opp tallrike platekjøp fra 2006 og 2007 så jeg noe mer enn en liste over transaksjoner. Jeg kunne kronologisk spore opp min egen fortid, vri blikket litt mot høyre og se den samme fortiden være fysisk manifest i CD-hylla. Hvert enkelt platekjøp var ikke bare en byttehandel der jeg ga fra meg penger og fikk en plastikkbit tilbake. De var snarere små røde stifter på en tidslinje. De fortalte meg ikke bare om anvendte penger og påfølgende musikkopplevelser, men også noe om – i dobbel forstand – hvor jeg var i livet, hva jeg drev med og på sett og vis også hva jeg tenkte. Ervervelsen av et fysisk objekt ble et minne, på samme måte som lytteopplevelsen ble og blir et minne. Mange minner. Mange små puslespillbrikker som både utgjør en fargerik og abstrakt utsmykking på stueveggen og som til sammen forteller en historie.

Om man ser det fra et sånt ståsted kunne jeg kanskje fått den samme opplevelsen om jeg så en tilsvarende liste over dagligvareinnkjøp eller antall kroner svidd av på en bar (skummelt tanke, forresten). Men for det første tror jeg ikke det ville blitt det samme, for det andre har jeg beviselig aldri funnet det hensiktsmessig å loggføre slike transaksjoner på et diskusjonsforum på Internett. Det handler naturligvis også – eller først og fremst – om det som er kodet inn i objektene. Om selve musikken. Poenget er at de to eksisterer i tandem: Selve kjøpet av en plate og den soniske opplevelsen den har gitt er to sider av samme sak. Og jeg vil påstå at det å oppsøke disse soniske opplevelsene gjennom fysiske objekter man har investert tid og penger i å erverve seg gir en annerledes, større, ja, bedre opplevelse enn om man oppsøker de samme opplevelsene gjennom ikke-fysiske og digitale filer. Rett og slett fordi man i kombinasjonen av et fysisk produkt og en abstrakt og emosjonell opplevelse man får gjennom det å lytte til innholdet på det fysiske produktet både skaper og foreviger minner.

Når jeg sitter her, enda litt mer brisen enn da innlegget ble påbegynt, og hører på plater jeg nesten ikke husker å ha kjøpt, og samtidig leser hva jeg har skrevet om innkjøpene av dem (på vei hjem fra en eksamen, etter en lang arbeidsdag, på platemesser med eks-kjærester) tenker jeg at det fysiske har en verdi i seg selv. Ikke fordi musikken i seg selv høres merkbart annerledes ut, men fordi det å fysisk og håndgripelig oppsøke en høyst reell forretning og betale menneskepenger for et konkret objekt gjør at jeg i større grad er i stand til å kontekstualisere, systematisere og sette pris på musikken som gir objektet sin verdi.

Så med mer presserende debatter om både lydkvalitet og etiske/økonomiske diskusjoner knyttet til ulovlig nedlasting sånn passe langt i bakhodet skal jeg sette på nok en plate. Ta den ut av hylla, minnes hvor og hvorfor jeg kjøpte den, hvor jeg hørte den første gang og hva jeg gjorde sånn ellers den dagen. Og samtidig grave meg ned i en lykkelig materialisme, med en visshet om at den gjør livet mitt bittelitt rikere.

En beretning om utmattelse, del I

2010-07-25T09:47:00.006+02:00

De siste månedene har jeg merket en gryende følelse av utmattelse når det kommer til musikk. I flere år har jakten på musikk, det å lytte til den, lese om opphavsmennene og -kvinnene i musikkmagasiner og på nett og det å diskutere hva man tenker og mener om utgivelser med både anonyme nettpersonaer og mennesker av kjøtt og blod fylt mye av fritiden min. Det har gjort at jeg både har oppdaget fryktelig mye god musikk og lært mye om både både mitt eget og andres forhold til den. Men i løpet av våren og sommeren har det altså sneket seg inn en liten følelse av utmattelse, en følelse av at dette ikke lenger er verken like givende, morsomt eller viktig som det en gang var. Hvorfor har det blitt slik?

Jeg kan si med en gang at jeg ikke har noe fullgodt svar på spørsmålet. Men i løpet av den siste uka har jeg både gjennom mimring, diskusjoner og observasjonen av omtalen av en forestående plateutgivelse på nett begynt fått noen tanker som har fått meg til å se moderne musikk og ikke minst konsumet av den i et litt annet lys.

Kanskje kan det være hensiktsmessig å tenke tilbake til der alt begynte. Ikke Edens Hage og alt det der, ei heller elektrisk gitar, hoftevrikk og hele populærmusikkens spede fødsel. Nei, jeg tenker mer i retning av der det begynte for meg: I 1999, da jeg for alvor oppdaget The Beatles. Møtet med det relativt sagnomsuste kulturfenomenet ble begynnelsen på et kjærlighetsforhold til musikk generelt. Jeg lånte det blå dobbeltalbumet av én kompis, deretter fire-fem studioalbum av en annen. I løpet av noen måneder forstod jeg at dette var noe helt spesielt, og jeg begynte å grave dypere. Vinteren og våren 2000 lånte jeg det som var å oppdrive av Beatles-litteratur på biblioteket i Hønefoss, jeg skrev skoleoppgaver om bandet, lånte Anthology på VHS av faren til en venninne og begynte etterhvert å saumfare Napster for alternative opptak og ytterligere informasjon. Med en hastighet på 3 kb/s lastet jeg ned liveopptak, demoer og alternative versjoner, jeg leste om Paul Is Dead-myten og jeg dro på konsert med det lokale tributebandet. Helt frem til godt ut i 2001, nesten to år etter at jeg hørte den blå samleplaten for første gang, var Beatles alt jeg tenkte på, rent musikalsk.

Når jeg tenker tilbake på det i dag fremstår det nesten som steinalderen. VHS, 33.6-modem og det å henge på et fysisk bibliotek for å finne mer informasjon. Selv om man allerede i 1999 kunne finne en del greier på nettet var det før Youtube, Wikipedia, torrent-teknologi og store og allment populære diskusjonsforum. Å laste ned plater var naturligvis mulig, men det var vanskeligere å finne gode kilder for å gjøre det, og det tok lang tid. For en 15-åring med en fast men tøyelig regel om én time internett per dag (det handlet ikke om å komme-seg-ut-i-det-grønne men snarere om penger - man betalte jo faktisk for hvert enkelt tellerskritt den gangen) var det ikke all verden man fikk tak i, og det å hente ned 40mb store videofiler av Hey Jude-videoen var litt av et prosjekt. Det var i det hele tatt vanskeligere og mer tidkrevende å få den fulle og hele oversikten over et band og deres produksjon. Og selv om en ganske voldsom og en til tider nesten usunn interesse nok spilte inn, tror jeg nok teknologi og tilgjengelighet var en medvirkende årsak til at det tok nesten to år fra jeg oppdaget Beatles til jeg følte jeg kjente dem fra A til Å.

Vi spoler frem til 2010. I august slipper det kanadiske indiebandet Arcade Fire sin tredje plate, The Suburbs, en utgivelse som det stilles store forventninger til på gutterom, blogger og studenthybler over hele den vestlige verden. Bandet og plateselskapet deres har fått et og annet klapp på skulderen for å klare å holde plata borte fra nettet så lenge som de har gjort. At en plate ikke har lekket halvannen uke før dens offisielle utgivelsesdato er unntaket heller enn regelen. Men for to dager siden, fredag 23. juli, kunne endelig bloggere og forumdebattanter melde om at den var å finne på fildelingsnettverkene. Katta var ute av sekken.

Samme dag poster Stereogum, en relativt innflytelsesrik musikkblogg med fokus på indie og alternative, sin omtale av plata i sin "Premature Evaluation"-spalte. Stereogum anmelder utelukkende plater som ikke har kommet ut, og de følger aldri opp med noen annen "evaulation" enn den premature. Det kan godt hende de har hatt en promoutgave av plata i hende i noen dager/uker allerede, men nå som plata har lekket er det altså på tide å felle en (prematur) dom:

"As with the multiple album covers, Arcade Fire want to try multiple takes and versions, and don’t want to compromise. That’s good and bad: while the album may not drag, it does hit a long stretch of sameness on the second half. "

Jeg vet ikke hvor mange ganger Stereogum har hørt plata (teksten har ingen byline utover nettopp "Stereogum"), men i innledningen er det snakk om hvilket inntrykk plata gir "on first listen", og de sitter altså med følelsen av "sameness". Om dette skulle endre seg etter to eller tre gjennomhøringer er i denne sammenhengen irrelevant: Stereogums greie er premature evalueringer, og sånn er det med den saken. I kommentarfeltet under saken får vi høre hva leserne mener om plata. Alex Young mener at det "certainly [is] and above average album, and probably ranks over Neon Bible", mens Owen Perry kaller det for "a wonderful album that will age well". Stefan Urschler er noen hakk mer kontant når han postulerer at "[Arcade Fire] made the best indie album in 2010".

Debatten om Arcade Fires seneste utspill foregår også på andre arenaer. På rateyourmusic.com, der brukerne selv karaktersetter og anmelder plater, er responsen ganske enorm. 218 brukere har allerede felt sin dom på en skala fra 1 til 5, med et foreløpig gjennomsnitt på 3.65. I tillegg har hele 56 brukere skrevet en omtale av plata. Selv om mange av disse nok stammer fra tidligere i år, og stort sett er av typen "So excited, gonna be great!"/"They still suck, and will continue to suck for all eternity" er det allerede på plass en del seriøse anmeldelser. Brukeren LongDarkBlues har skrevet en flere hundre ord lang tekst der han konkluderer med at albumet kun er middels (2.5 stjerner), mens WhiteCollarBoy har rukket å høre gjennom plata hele tre ganger, og gir den 5/5 stjerner og full score. Begge omtalene er postet 23. juli, samme dag som plata lekket på nettet, elleve dager før den har fysisk release. Innen utgivelsesdagen har en temmelig stor prosentandel av de som liker Arcade Fire ikke bare hørt plata, de har også gjort seg opp en mening, diskutert den med andre og felt en dom. The Suburbs, et relativt omfangsrikt konseptalbum, er både konsumert og ferdigfordøyd uten at noen har holdt et fysisk eksemplar av platen i hendene. Next, please.

Så hvor er det egentlig jeg vil med dette? Hva er egentlig sammenhengen mellom hvordan en musikalsk understimulert 15-åring ser lyset gjennom Beatles og hvordan en kollektiv indieverden konsumerer den nyeste Arcade Fire-plata online? Jeg tror i alle fall det forteller noe om hvordan vi konsumerer musikk. Der jeg brukte måneder på å komme under huden på Beatles, og hele to år før jeg egentlig var klar for noe nytt, har jeg i løpet av et snaut døgn halvannen uke før plata har release hørt gjennom The Suburbs to ganger, diskutert den på nettet og lest både brukerbaserte og redaksjonelle anmeldelser av den. Hadde jeg vært tilstrekkelig interessert, kunne jeg funnet liveklipp av låtene på Youtube, lest intervjuer med bandet og lest om innspillingsprosessen - alt uten å forlate sofaen. Informasjonen er overveldende, muligheten til interaktiv kontakt med andre lyttere likeså. Å gå på et bibliotek for å lese om Arcade Fire er omtrent like meningsfylt og hensiktsmessig som å ta bussen til Oslo for å lese VGs papirutgave i Akersgata. Alt er kun et tastetrykk unna, og med tilstrekkelig mange tastetrykkere spredd over hele verden, er antallet meningsytrere nærmest ubegrenset. Jeg kan trygt si at jeg konsumerer og erfarer The Suburbs i 2010 på en annen måte enn jeg konsumerte og erfarte Abbey Road i 1999.

Dette er jo en bra greie. Tilgjengelighet, både av musikken i seg selv og informasjon og diskusjon om den, er en bra greie. Men kanskje det kan bli litt for mye av det gode? Og at ting noen ganger går litt for fort? Da jeg oppdaget Beatles var det en lang og møysommelig prosess. Det var et kjærlighetsforhold som fikk tid til å utvikle seg gjennom tiden det tok å få lånt og kjøpt platene, bestille bøker på biblioteket og vente på at den grisetrege internettlinja skulle hente den tyskspråklige demoversjonen av Get Back. Jeg fikk tid til å konsumere musikken i et bedagelig tempo, et som både ga rom for refleksjon og modning, men som også ga meg muligheten til å savne og hige etter mer materiale. I dag er det umulig å føle et savn etter musikk eller informasjon om den i stort mer enn fem minutter. Det er tiden det tar å laste ned en utgivelse, og mens man venter kan man saumfare Wikipedia, Metacritic og ulike debattforum etter meninger, fortolkninger og synspunkter. Det tok 36 timer fra jeg ble klar over The Suburbs tilstedeværelse på nettet til jeg ikke bare hadde hørt den et par ganger, men også fått et solid innblikk i hva folket der ute mente om den. Med mindre man klarer seg uten søvn og mat, er det ikke så mye tid igjen til følelsen av å være uinformert.

Men er ikke dette utelukkende positivt? At man ikke trenger å henge på biblioteket i småbyen og vente på at de skal få inn Shout!, eller være prisgitt faren til en venninnes goodwill i form av å låne bort åtte Anthology-VHS'er? Jo, selvfølgelig er det positivt. Men kanskje man mister noe på veien også. For hvor blir det av jakten, mystikken og følelsen av å ha mer i vente? Jeg har lovpriset utviklingen som gjør musikk tilgjengelig for massene, og jeg ville aldri frivillig reist tilbake til en tid der et utall barrierer gjorde musikkonsum til et strev. Men jeg kan ikke fri meg fra tanken om at tilgjengeligheten, enkelheten og interaktiviteten har en bakside også. At den til tider kan forpurre det dype og personlige forholdet man bygger opp til musikk man sakte men sikkert kommer under huden på - ikke bare rent musikalsk, men også med tanke på kontekst og bakgrunnsinformasjon. Det er naturligvis en helt hypotetisk problemstilling, men hvordan hadde forholdet mitt til Beatles vært om jeg var født fem år senere, og også oppdaget Beatles fem år senere?

Det er vanskelig å svare på, og jeg skal heller ikke gjøre et forsøk på å gjøre det. Men det er utvilsomt noen avgjørende forskjeller på hvordan jeg konsumerte musikk for ti år siden og hvordan jeg gjør det i dag. Er det derfor jeg er utmattet? Eller er det bare fordi jeg begynner å bli gammel? Jeg håper ikke det.

De siste 48 timene med The Suburbs-mania på nettet har i alle fall fått meg til å tenke. Både på Beatles, hvordan det var da jeg oppdaget dem og hvordan jeg konsumerer musikk i dag, men også på internett og musikk mer generelt - om den store grøten av nedlasting, Spotify, blogg og debatt. Derfor titulerer jeg dette innlegget del I, og vender tilbake til noen generelle tanker om moderne musikkonsum i løpet av de neste dagene.

Silver Lining vs. I Like The Lights

2010-05-12T09:35:00.003+02:00

Når regnet pøser og vinden pisker, mitt primære transportmiddel heter sykkel og det eneste som venter på andre siden av byen er et litt for tomt tekstdokument, er det fristende å velge sofa foran skole. I alle fall for en times tid.

Beulah handler om alt annet enn pøsende vind, piskende regn og presserende oppgaver. Det handler stort sett om sol, sommer og perfekt popmusikk. Selv om det regner på den hjemmelagede musikkvideoen. Lifter Puller handler heller ikke om regn og vind, men heller om biler, dop, snakkesynging og å leve et liv som gjør det naturlig å uttale "I don't quite know what happened, I woke up with my dress wide open".

De har vel egentlig ikke så mye til felles, Beulah og Lifter Puller. Bortsett fra de trillende gitarlinjene som bærer henholdsvis Silver Lining (0:08) og I Like The Lights (0:38). Og den nostalgiske stemningen i begge låtene, at de begge er fra siste halvdel av 90-tallet, og at der den ene låta mimer om punken på det tekstlige planet, har den andre et lite break (2:14) som sender tankene til God Save The Queen. Også er de jævlig bra, da, begge to. De gjør en nitrist onsdag litt bedre. Det er akkurat nå fellesnenver nok.

BEULAH - SILVER LINING (THE COAST IS NEVER CLEAR, 1999)

LIFTER PULLER - I LIKE THE LIGHTS (HALF DEAD AND DYNAMITE, 1997)

Et musikkhistorisk vendepunkt/anbefalt litteratur

2009-12-07T21:13:00.000+01:00

Søksmål er en greie vi ikke har den helt store tradisjonen for i Norge. Jeg har riktig nok opplevd å bli truet med søksmål en gang, men sjansen for at feiden mellom meg og den litt forstyrrede naboen som ønsket en "skjønnsmessig fastsatt erstatning for tapt arbeidstid" hadde havnet i Konfliktrådet er vel ganske stor. I USA er de derimot glade i sånt. Og for nøyaktig ti år siden, den 7. desember 1999, kom det første av en rekke søksmål som skulle være med på å endre musikkbransjen for alltid.

Husker du Napster? Det gjør du sikkert. Det kan godt hende det fantes P2P-tjenester for deling av musikk før Napster også, men det var den enkle og effektive oppfinnelsen til tenåringen Shawn Fanning som virkelig fikk deling av musikk over nettet til å eksplodere. Det var helt fantastisk: Man kunne søke opp nesten hva det skulle være, og etter (det som den gangen ble oppfattet som sympatiske) tjue minutter, hadde man en vederlagsfri mp3-fil klar til avspilling i Winamp. Selvfølgelig var det noe man kicket på.

De som ikke var like happy var menneskene som levde av å produsere og selge CD-plater. De var forutseende nok til å forstå at om forbrukerne heller enn å betale et sted mellom 149 og 199 kroner for et album, kunne laste ned så mye musikk de bare orket uten at en krone gikk til verken platebutikken, plateselskapet eller artisten, ville det etterhvert bli temmelig vanskelig å leve av å selge CD-er. Og den eneste løsningen de så på problemet var å gå til rettslige skritt. For nøyaktig ti år siden saksøkte derfor RIAA (Recording Industry Association of America) Napster Inc. for fryktelig mange penger.

Fortellingen om Fanning, Napster og RIAA er et av de naturlige omdreiningspunktene i den temmelig interessante "The Appetite For Self-Destruction", ført i pennen av Rolling Stone-journalisten Steve Knopper. Boka handler om musikkbransjens vekst og fall, gjennom de gylne 80-årene der MTV, Michael Jakcson og CD-platen gjorde det lukrativt å selge musikk igjen, og frem mot nettopp Napster, P2P, iPod og torrents, og en tilsynelatende uendelig og uungåelig økonomisk krise. Det er på den ene siden en fortelling om eksentriske platemoguler, driftige foretningsfolk og innovatører med teknologisk spisskompetanse, på den annen side en beretning om hvordan en hel bransje spekket av intelligente mennesker med en tilsynelatende teft for økonomisk gevinst feilet kapitalt i å tilpasse seg et nytt marked, og dermed har malt seg selv inn i et hjørne. Om ikke søksmålet mot Napster var the point of no return for de store plateselskapene, er det liten tvil om at det fra den dagen i desember 1999 og frem til i dag stort sett har gått én vei for den en gang så mektige musikkbransjen - nedover.

Debatten om ulovig nedlasting, piratvirksomhet, musikkbransjen, artistene, heltene og skurkene er stor og uoverskuelig, og jeg har fortsatt problemer med å komme til enighet med meg selv om hva som er rett og galt, hvem som profitterer og hvem som taper på utviklingen. Men uansett hvor man står i spørsmål knyttet til opphavsrettigheter og musikkonsum er det verdt å bruke noen timer på å lese Knoppers skildring av hva som har foregått bak kulissene de seneste trevde årene.

£7.49/€9.99 på Play. Bestill, les og nyt. Så tar vi opp igjen nedlastingsdebatten en annen dag.

Kontrafaktisk historieskriving: Et tankespinn.

2009-12-02T14:42:00.010+01:00

I juli 1966 hadde Bob Dylan det som må være en av de mest omtalte og mest myteomspunnede motorsykkelulykker noen sinne. Det er ikke så mye vi vet om det, annet en at han etter et par år der han nok fikk i seg flere gram amfetamin enn mat og røkte omkrin 200 sigaretter for hver time han sov, var temmelig sliten. 29. juli satte han seg på motorsykkelen, og tok fatt på turen som på mange måter representerer det andre store vendepunktet (det første var åpenbart overgangen fra akustisk til elektrisk) i hans karriere.

Blonde On Blonde, utgitt bare to drøye måneder før motorsykkelulykken, hadde det Dylan selv har beskrevet som "that thin, wild mercury sound". Hvinende orgler, elektriske gitarer og et skarpt trommesound. Referansene til den mer blues- og rockorienterte Highway 61 Revisited var helt klart der, men Blonde On Blonde tok det hele et steg videre. Det var selve lyden av Bob Dylan anno 1966, verdens kanskje aller kuleste menneske. Men Dylan skulle aldri vende tilbake til det tynne, ville kvikksølv-soundet. Motorsykkelulykken skulle forandre ham for alltid.

Etter å ha gjenvunnet helsa og kreftene i sitt hjem i nærheten av Woodstock, upstate New York, kjente Dylan det krible i fingrene. Det rolige landsens livet med kona Sara var vel og bra, men han måtte spille musikk igjen . Men der resten av verden allerede var i gang med flette blomsterkranser, lete opp runde solbriller med fargede glass og stirre inn i et kaleidoskop med hodet fullt av syre, valgte Dylan - som vanlig - en annen vei. Bob Dylan var ikke lenger den sarkastiske, likegyldige og spottende hipsteren som bare måneder tidligere hadde snerret "I don't believe you! You're a liar!" til under gjennomsnittelig fornøyde britiske folk-purister. Han hadde rett og slett blitt en annen. Og der en hippebølge i sterk vekst fant freden og kjærligheten i kjemiske substanser, vendte Dylan seg andre veien, mot naturen. Og en kveld der oppe i Woodstock, og dette er ikke noe jeg finner på, med fullmånen skinnende klart fra himmelen, stirret Bob Dylan mot "the bleak woods", og sa til seg selv: "Something's gonna change".

Forandringen besto åpenbart i å kaste hele hipster-kulturen på bålet, ignorere den (i dobbel forstand) blomstrende hippie-kulturen og heller vende blikket bakover, både i personlig og historisk forstand. Bob Dylan gjenoppdaget folk, country og blues, og plukket samtidig opp den akustiske gitaren igjen. Men på det drøye året som gikk fra Dylan gikk elektrisk i 1965 til den mytiske motorsykkelulykken i 1966, hadde han fått smaken på bandkonseptet. Han trengte medspillere, kreativ input og en bredere instrumental palett. Høsten 1966, etter å ha gjenvunnet både mental og fysisk helse, og etter å ha byttet ut amfetamin med mat, plukket han derfor opp telefonen, og ringte noen gamle venner. Kunne de tenke seg å møte ham for å skrive noen nye låter, jamme litt og generelt ha det hyggelig sammen? Det kunne de. Vinteren og våren 1967 tilbrakte Dylan i kjelleren på et digert hus kalt The Big Pink sammen med en samling musikere som kreativt nok kalte seg The Band.

På omtrent samme tid, i mars 1967, slapp et New York-band bestående av noen tidligere kunststudenter og en waliser som hadde kommet til USA for å studere klassisk musikk, sitt debutalbum. Det skulle vise seg å bli en kommersiell flopp, og salget begrenset seg til noen få tusen eksemplarer. Mye av den salgsmessige nedturen kan nok tilskrives mangel på markedsføring og en kommersielle strategi, men det er vel heller ingen dristig påstand at bandet rent musikalsk var noe forut for sin tid. I løpet av 70-tallet skulle et par av medlemmene oppnå temmelig suksessfulle solokarrierer, og da punken slo igjennom for alvor i tiårets siste halvdel ble interessen for denne merkelige, mørke og skitne plata i skjæringspunktet mellom kunstrock, garasjerock og støy plassert i den retrospektive protopunk-båsen. I dag er Velvet Underground & Nico for en klassiker å regne.

Og det er her vårt kontrafaktiske historieprosjekt begynner å ta sin form. Velvet Underground & Nico var ferdig innspilt på senhøsten i 1966, på omtrent samme tid som Bob Dylan fant igjen både inspirasjon og kunstnerisk skaperkraft. Velvet Underground var klare for nye prosjekter, og Bob Dylan var klar for å, om ikke akkurat gjenopplive karrieren som sådan, så i det minste det å skape musikk igjen.

La oss derfor tenke oss følgende scenario: Bob Dylan sitter der ute foran huset sitt i Woodstock og stirrer på fullmånen. Han erkjenner at "something's gonna change", men vet ennå ikke helt hva dette "something" egentlig skal tuftes på. Fremfor å sette seg ned og klimpre på den akustiske gitaren, reiser han til New York City, oppsøker kunstmiljøene og tar opp igjen den tvilsomme livsførselen. Andy Warhol, popkunstneren hvis navn pryder coveret på Velvet Underground & Nico, introduserer ham for et ungt og fremadstormende band, ledet av de smått eksentriske, men allikevel visjonære Lou Reed og John Cale. De finner tonen. Velvet Underground har akkurat lagt siste hånd på verket på sitt debutalbum, og er klare for nye musikalske utfordringer. Dylan, åpenbart klar for å lage musikk igjen, men samtidig klar for å gjøre noe nytt og annet enn hva han har gjort tidligere, kommer med et forslag: Hva om de forsøker å skape noe sammen? Dylan, alltid i opposisjon til de gjeldende kulturelle strømningene, ser hvordan det hedonistiske mørket i Reed og Cales uttrykk er en perfekt kommentar til den gryende flower power-bevegelsen. Reed og Cale ser både kunstneriske og kommersielle muligheter i den gylne sjansen til å få samarbeide med en av tidenes mest anerkjente musikere. De gjør en avtale. Vinteren 1967 går de i studio sammen, og lager et mesterverk.

Dette mesterverket får vi dessverre aldri høre, av den enkle grunn at et slikt møte naturligvis aldri fant sted. Men det kunne det jo ha gjort. Både Dylan og Velvet Underground var inne i en fase der de var klare for nye prosjekter. Dylan ville skape musikk igjen, og det på en annen måte enn han hadde gjort før motorsykkelulykken. Velvet Underground hadde ferdigprodusert førstealbumet sitt, og var klare for nye utfordringer. I stedet for Velvet Underground & Bob Dylan fikk vi i 1968 White Light/White Heat. Og i 1975 så endelig opptakene gjort der nede i kjelleren på The Big Pink dagens lys, på den doble oppsamlingen The Basement Tapes. Begge plater er et studie i skaperkraft og visjoner, men på ganske forskjellige måter. Og jeg er ikke i tvil om at fantasifosteret jeg presenterte litt lenger opp hadde vært dobbelt så interessant som White Light/White Heat og The Basement Tapes til sammen. Men slik kan man vel kanskje tenke om alt.

Nå lurer du kanskje på opphavet til dette tankespinnet. Det har jeg ikke til hensikt å si så mye om. Jeg vil allikevel vri oppmerksomheten cirka 150 kilomter sørvest og 40 år frem i tid, nærmere bestemt til Philadelphia, 2008, der et lite band kalt War On Drugs spiller inn og utgir sitt debutalbum, Wagonwheel Blues. Åpningssporet heter "Arms Like Boulders", og setter et fint punktum for dette tankespinnet om det Dave Berman kanskje ville ha kalt "what is not but could be if".

2008, #1: «And I sleep on the balcony after class»

2009-03-09T22:12:00.007+01:00

Vampire Weekend
Vampire Weekend
[XL; 28. januar 2008]

Rateyourmusic.com: 3.34
Metacritic.com: 82

"Don't you want to get out of Cape Cod
Out of Cape Cod tonight?"

Årets første og friskeste overraskelse virket ikke som om den hadde årets album-potensialet i seg. Den var lettbent, leken og lystig, og hadde en evne til å få det vanskelige til å lyde enkelt, og det enkle til å lyde vanskelig. Kort og godt en samling smarte pop-låter av et ungt band som verken fant opp kruttet eller revolusjonerte noe som helst, men som i det minste hadde laget en plate som kunne fungere som soundtracket for noen lyse vår- og sommermåneder. I dag, over ett år senere, står den allikevel igjen som 2008s beste plate. Mot alle odds.

Det kan hende Vampire Weekend var et band som boblet i undergrunnen en stund før deres selvtitulerte album kom ut i januar i fjor, men for meg kom de som et gnistrende pop-lyn fra klar himmel, ikledd nystrøkede skjorter og tynne gensere i friske farger, med et passe corny bandnavn og med en særdeles ikke-indie bakgrunn fra Ivy League-universitetet Columbia. Sven Ove Bakke skrev i Dagbladet at bandet nesten var "for smarte for sitt eget beste", og stilte spørsmålet om Vampire Weekend var litt for perfekte for sin egen tid - som om leken med afro-pop, indie-pop og referanser til et utall kontemporære indie-band mens tungen hele veien berører kinnet var like mye en oppkonstruert practical joke som et genuint verk fra unge og ambisiøse kunstnere. Heldigvis fulgte han opp med spørsmålet: "Gjør det noe?". Svaret er helt klart nei.

Vampire Weekend er riktignok en veldig - i anførselstegn - riktig plate. På den ene siden fanger den opp trender og referanser som har fått lov å utvikle seg litt på siden av mainstreamen de siste årene, og da i særlig grad inspirasjonen fra afro-pop, Paul Simon anno Graceland, og den tørre, rytmiske sounden til Talking Heads. På den annen side har albumet en solid fot plantet i den amerikanske/canadiske indie-bølgen som har skylt over musikkverdenen de siste fem-seks årene, og det lukter både Architechture In Helsinki og Shins i det lystige men avmålte humøret som preger plata. Den virkelige prestasjonen består derimot i måten disse retningene er parret på, og ikke minst hvordan Erza Koenig og hans kumpaner spisser og foredler de ulike referansene og tendensene. Det er fryktelig lett å avfeie Vampire Weekend som et band som har kastet seg på en eksisterende trend, og som høster av dens frukter med et skjevt glis. Men jo mer man lytter til de elleve små låtene, jo mer forstår man at Vampire Weekend har skapt noe som i sannhet er ekte og unikt. Det er lov å stjele når man gjør det med stil, og tyveriet blir kunst når tyvgodset smeltes om til genuine artifakter med opphavsmennenes fingeravtrykk preget i seg.

Jeg tenker ofte at plata som står igjen som årets sterkeste utgivelse, bør være en mastodont av en plate, som både har episke, monumentale og livsomveltende kvaliteter. Det skal liksom hvile en storhet over plata som definerer et helt år. Men hva er egentlig storhet? Trenger man å legge ansiktet i alvorlige folder, og berette om livets store spørsmål? Eller holder det å samle et knippe perfekte pop-låter på et perfekt pop-album, og på den måten representere lykken gjennom de små heller enn de store ting? I fjor vendte LCD Soundsystem opp ned på noen av mine oppfatninger om musikk, og i 2006 var det Hold Steady som satte verden i brann. Vampire Weekend har ikke den samme voldsomheten i det de gjør, og de har tilsynelatende ikke den samme inderligheten i hva de gjør heller. De later ikke til å være drevet av en indre flamme som brenner intenst, og får kunstneren til å skinne, snarere tvert imot: De fremstår som fire unge menn som nok synes det er morsomt å lage musikk, men som verken har som mål å endre sitt eget eller andres liv med det de gjør. Men kanskje ligger storheten nettopp i denne tilforlateligheten, i den optimistiske, ungdommelige og sorgfrie tilgangen til det å lage musikk. Vampire Weekend lager ikke musikk som slår meg i bakken, eller får meg til å revurdere mine oppfatninger om livets fundamentale spørsmål. Men de har laget en plate som selv etter femti gjennomhøringer fortsatt har evnen til å få meg til å føle meg boblende nysgjerrig, lett og lystig og fri og frank. En plate som er i stand til å avdekke storheten i nettopp de små tingene.

Vampire Weekend er klinisk fri for dødpunkter, den har en uovertruffen dynamikk og en imponerende balanse. De sløve solskinsslåtene som lukter både gress og solbris avløses av låtene man setter på når solen så smått er på vei ned, og man tar den første slurken av en florlett Budweiser, før man vender tilbake til den tilbakelente følelsen av lyse sommernetter som erfares best i en mild og bedøvende rus. Noen ganger er Afrika-inspirasjonen det styrende, andre ganger er det balkongen på Columbia som danner bakteppet for handlingene. Koenigs vokal er alltid sentral i lydbildet, men er aldri i nærheten av å fremstå som påtrengende eller oppjaget. Selv når gitarene kvesses noen hakk, som i radiohitten "Walcott", er han elegant tilbakelent og kul. Selv om dødpunktene altså er ikke-eksisterende, er Vampire Weekend på sitt aller beste når de lar de serverer sylskarp indiepop som hovedrett, og bruker de afrikanske inspirasjonskildene som krydder, som på smarte "Oxford Comma" eller den bittersøte "I Stand Corrected". Og som om ikke de ti foregående låtene var nok, avslutter de med sin kanskje beste låt, "The Kids Don't Stand A Chance". Isolert sett har den ingen av kvalitetene en skikkelig avslutningslåt skal ha, men den fungerer allikevel helt upåklagelig, og sørger for at albumet avsluttes på en måte som gjør at man hungrer for mer.

Joda, Vampire Weekend er smart på grensen til det kalkulerte, så lett at den står i fare for å forsvinne til himmels for aldri å komme tilbake og så leken at den står i fare for å fremstå som useriøs. Men den faller alltid ned på rett side av grensa, og denne nesten provoserende selvsikkerheten, og flørten med det som fort kunne ha blitt uspiselig, gjør at albumet fremstår som enda mer overbevisende, imponerende og sterkt. Vampire Weekend var det beste bandet i 2008, helt fra albumet kom ut i januar og fylte et vinterkaldt kollektivrom i Bergen, via en strålende konsert på Hove, og til jeg i november hentet frem igjen vårfølelsen på en tett og klam 350S-buss mellom Hulgårds Plads og Nørreport. Til tross for å ha SOMMERPLATE skrevet over hele seg, viste den en forbløffende evne til å fungere uavhengig av tid, sted og temperatur.

En moderne klassiker, og en verdig vinner av utmerkelsen årets plate, 2008.

Nøkkelspor: Oxford Comma (mp3)
Vampire Weekend på Myspace

2008, #2: «Our psalms are sing-a-long songs»

2009-02-10T21:03:00.008+01:00

The Hold Steady
Stay Positive
[Vagrant; 14. juli, 2008]

"We are the directors
Our hands will hold steady
Man, we make our own movies"

Rateyourmusic.com: 3.54
Metacritic.com: 85

Å skrive omtalten til 2008s nest-beste plate, Hold Steadys Stay Positive, er både den enkleste og den vanskeligste oppgaven i dette prosjektet. Det er først og fremst enkelt, fordi det er den plata jeg har hørt soleklart mest på i 2008, hvilket igjen har å gjøre med at Hold Steady per dags dato for meg er klodens aller beste band. Jeg har derfor såpass mye på hjertet både når det gjelder Hold Steady generelt og Stay Positive generelt at det å få ned noen ord på det digitale papiret ikke medfører den store innsatsen. Men nettopp derfor blir det også litt vanskelig. For hvordan kan jeg formidle alle de sterke og personlige inntrykkene Stay Positive har gitt meg til mennesker som kanskje ikke engang har hørt plata? Og hvor skal jeg begynne, hva skal jeg ta med og hvor grundig til verks skal jeg egentlig gå? Og ikke minst: I hvor stor grad skal jeg fokusere på den relative skuffelsen plata representerer for meg, og samtidig forsøke å formidle at det kun var én plate i hele 2008 som var bedre? Gir det i det hele tatt mening? Jeg skal i det minste gjøre et forsøk.

Jeg oppdaget Hold Steady for alvor for litt over to år siden. Etter å ha hørt Separation Sunday et par ganger, og omtrent ukentlig blitt eksponert for Boys And Girls In America på jobb, var jeg ikke overvettes imponert. Men det var liksom noe der, og da plata dukket opp til godt under hundrelappen i romjula 2006, og jeg hadde et (jule-)gavekort pålydende 600 kroner jeg hadde til hensikt å svi av, fant jeg det for godt å ta den med meg hjem. Det er ikke akkurat en avgjørelse jeg har angret på, for allerede ved første gjennomhøring i hjemlige omgivelser, fikk jeg følelsen av at dette kunne bli noe stort. I de påfølgende månedene gjenoppdaget jeg Separation Sunday, jeg kjøpte debutplata Almost Killed Me, lastet ned tallrike bootlegs og spilte Boys And Girls In America nesten daglig. Jeg kunne glede meg til å komme hjem for å feie gjennom en plate i hodetelefoner, og kunne finne på å kjøpe med en sixpack hjem fra jobb med det å drikke meg brisen til lyden av Verdens Beste Band som eneste mål. Og jeg brukte, som de som har pleiet noen som helst form for sosial omgang med meg de seneste par årene allerede vet, enhver anledning til å fortelle mennesker jeg møtte om den fantatiske oppdagelsen jeg hadde gjort. Ikke for å få andres bifall eller i håp om å finne noen å debattere Hold Steady med, men snarere fordi jeg bare måtte. Jeg var som en nyfrelst, og jeg måtte fortelle det til gud og hvermann. Det jeg i romjulen 2006 trodde skulle bli en kortvarig flørt med et nytt og spennende bandbekjentskap, ble en mild besettelse jeg ikke hadde vært i nærheten av siden jeg gjennom Beatles forsto at musikk kunne være en lidenskap like mye som bakgrunnsstøy eller tidtrøyte. I tiden mellom oppdagelsen av Beatles og oppdagelsen av Hold Steady kjøpte jeg omkring 1000 CD-plater. Jeg fant noen favoritter her og der, og brukte mye tid på både Weezer, Oasis og Eels, og senere Velvet Underground, Pixies og Dylan, Wilco, Mountain Goats og Shins - men det var liksom ingenting som kunne måle seg med følelsen av å oppdage Beatles. Naturlig nok, kan man kanskje si - det skal tross alt litt til å matche bandet som kickstartet hele interessen for musikk, og jeg hadde i grunnen slått meg til ro med at man kanskje ikke får et slikt forhold til et band mer enn én gang i livet, og da gjerne i den tidlige og utforskende fasen en gang i tenårene. Derfor var det både overraskende og fryktelig moro å kjenne at det faktisk var mulig, at jeg ikke hadde blitt blasert eller for gammel, og at det fortsatt var mulig å ikke bare oppleve den barnlige og boblende gleden over å oppdage et nytt fantatisk band, men at følelsen faktisk kunne vedvare i måneder og år.

Når jeg i denne omtalen av Stay Positive finner det hensiktsmessig å sette Hold Steady som feonmen for meg personlig inn i en større sammenheng, er det fordi jeg tror (eller vet) at dette er en grunnleggende forutsetning for hvordan jeg ser på Hold Steadys fjerde og seneste album. Det er nemlig noe helt annet å gå på retrospektiv skattejakt i et bands katalog enn det er å stålsette seg for nytt materiale. Forventningene heises til himmels, og sjansene for å bli skuffet er enorme. Og skuffet over en ny utgivelse når jeg på forhånd har forelsket meg i katalogen til et gitt band, det har jeg blitt både titt og ofte.

Craig Finn uttalte i forbindelse med utigvelsen at han med Stay Positve ville gjøre "the waters a little murkier". Og det har han på mange måter lyktes med. På det tekstmessige planet - og det er vanskelig å starte et annet sted når det kommer til et band som gjennom tre plater har fortalt historier som fletter seg i hverandre gjennom tekster som ustanselig refererer til herandre, med et helhetlig persongalleri, og i det minste en antydning til en narrativ kronologi - er det mest slående hvordan trekløveret Holly, Gideon og Charlemange glimrer ved sitt fravær. Tilsynelatende, i alle fall. For selv om de aldri benevnes ved navn (med ett unntak: I "Ask Her For Adderall", som av en eller annen merkelig grunn er benevnt som bonusspor på CD-utgivelsen, men flettet inn i den ordinære tracklista på LP-utgaven) er det vanskelig å tenke seg noe annet enn at de lurer i kulissene her også. Eller gjør de egentlig det? Et annet markant trekk ved Stay Positive er nemlig at fortellingene som fortelles ikke lenger utelukkende omhandler gutter og jenter i alderen femten til toogtyve. Karakterene er voksne, i større grad reflektere og ikke i så rent liten grad mismodige, som om lyset som brant i begge ender i tenårene, er i ferd med å miste noe av styrken. Sånn sett kan Stay Positive ses på som baksiden av medaljen, om blåmandagene som følger "killer parties", der lørdag kun er en "runaway into sunday/ sometimes monday".

Men også på en helt annen måte har Stay Positive blitt en plate som skiller seg fra sine forgjengere på det tekstlige planet. Selv om Hold Steady allerede på Almost Killed Me flettet inn betrakninger om "the scene", og det å være en del av et rockeband inn i historien som ble fortalt, er det først her Craig Finn later til å bli virkelig selvbiografisk. Tittelsporet er på mange måter den fremste representanten for denne vendingen, og låta som fremfor noen setter standarden for Stay Positive som en tilbakeskuende og reflektert plate. "The kids at our shows will have kids of their own", glefser Finn, og minner oss alle på at selv om rocken i seg selv aldri blir gammel, er alle vi som på den ene eller andre måten lever og ånder for musikken, dømt til å bli det. "Stay Positive" er også albumets midtpunkt, og der klimaet og stemningen tar en vendning mot det mørkere. Og den forstås best i lys av åpningssporet "Constructive Summer", som med sin livsbejaende og sorgfrie hymne til ungdommen står for mye av det fortelleren i "Stay Positive" erkjenner at er forbi.

Men Stay Positve er på ingen måte en ren meta-plate om det å spille i band, den tar også opp tråden fra de foregående platene, og spinner videre på den store fortellingen om amerikansk ungdom, og deres hang til den eksessive, men ikke alltid like glamorøse, måten å leve på. Det er svært vanskelig å få tak i om snapshottene som serveres skal settes i sammeheng med Holly, hennes trøblete forhold til både Gideon og Charlemange eller hennes død og gjenoppstandelse - men helt løsrevet fra det foregående narrativet kan hendelsene her umulig være. Etter den mimrende "Constructive Summer" blir vi kastet hodestups inn i en drapsetterforskning i "Sequestered In Mempis", som etterfølges av en beretning om nok et drap i "One For The Cutters". I førstnevnte opplever vi et avhør fra den avhørtes ståsted. Han er på en bar, han møter en kvinne, og etter en kjapp tur på toalettet befinner de seg i bilen hennes. Hva som skjer videre er uklart, men noen er døde, og politiet krever svar. I "One For The Cutters" har vi forflyttet oss til en ikke nærmere definert forstad til en amerikansk universitetsby, der en kvinnelig student rett som det er stikker til skogs sammen med rånerne når livet i kollektivet blir for kjedelig. Det ender slik det gjerne gjør i Hold Steadys låter, med blod, gørr og tvilsomme alibier, og minst ett dødsfall. Disse drapene danner bakteppet for resten av låtene på plata, og selv om vi aldri blir helt kloke på når dette skjer, hvem som er de involverte "he's" og "she's", er det mye som tyder på at persongalleriet fra Minneapolis er involvert. "Yeah Sapphire" skildrer en reise som minner mye om den vi blir med på i Separation Sundays "Crucifixtion Cruise", og både i "Magazines" og "Joke About Jamaica" møter vi kvinner og menn som helt klart kan passere for femten år eldre utgaver av Holly og Charlemagne. Men vi får aldri noen klare svar, og det er litt av poenget. For Hold Steadys rikholdige narrativer er ikke nødvendigvis ment å forstå som én linær fortelling, men snarere små noveller og episoder som vi som lyttere selv må veve sammen. Når det i avslutningssporet "Slapped Actress" kommer en oppfordring om å aldri fortelle noen at "Ybor City almost killed us again" er det naturlig å sette fortellingene i sammenheng med de vi har hørt på de tre foregående platene. Men fravær av både kronologi, tydelig definerte karakterer og en stadig veksling mellom hvem sine øyne vi ser verden gjennom, gjør det umulig å finne Den Røde Tråden. Og det er helt greit. Likesom sjarmen med Dylan-perler som "Visions Of Johanna" eller "Desolation Row" ikke ligger i å forstå men i å føle, er Craig Finns fantastiske univers ett som kler tvetydigheten det svøpes i.

Musikalsk har det også blitt tatt grep - og disse er ikke bare av den gode sorten. Overraskelsen er midlt sagt stor første gangen man hører den merkelige cembaloen på "One For The Cutters", en enerverende trekkspill-imiterende synth setter sitt preg på "Navy Sheets", mens "Both Crosses" har blitt noe såpass spesielt som en akustisk, støvete og banjo-krydret Hold Steady-låt. Men i bunn ligger uttrykket som ble perfeksjonert på Boys And Girls In America, et sound tuftet på like deler Springsteen, Hüsker Dü og Replacements, med klare nikk til 70-tallets bluesinspirerte rock'n'roll, og mer hårete 80-talls-favoritter. Faktisk er gitarsoloen på "Lord I'm Discouraged" mistenkelig lik den Richie Sambora fremfører fra toppen av et fjell i videoen til Bon Jovis "Bed Of Roses". Det er helt på grensen til å bli harry, men sniker seg hårfint under. Boys And Girls viste at Hold Steady hadde en mer nyansert og sensetiv side. Her er det ytterligere foredlet, med det beklagelige resultat at vi her også finner noen av bandets mest intetsigende fremføringer. "Magazines" er for eksempel en låt som nok hadde gjort seg godt på radio, men som er mange hakk for slapp til å stikke seg ut i en bunnsolid katalog, og synth-flørten på "Navy Sheets" er bare slitsom. Allikevel er det i det store og det hele sterkt også musikalsk, og med friere tøyler og et mindre rigid fokus på rett-frem og riffbasert rock'n'roll får også gitarist Tad Kubler og keyboardist Franz Nicolay muligheten til å skinne. Kreativiteten når det kommer til både instrumentering og låtstrukturer skaper en plate som i større grad enn de foregående gir pusterom og dynamikk - problemet er bare at et så godt band som Hold Steady egentlig ikke trenger dynamikken. Eller sagt på en annen måte: De er så gode at det skaper en egen dynamikk i seg selv. Og på 80% av Stay Positive er de fortsatt det tøffeste rockebandet på den nordlige halvkule, og de små feilskjærene som av og til dukker opp får det aldri til å virkelig rykke i skippe-fingeren. Da er det egentlig greit nok.

Men til tross for innvendingene er det vanskelig å komme utenom Stay Positive som en av årets aller beste plater. Finns fantatiske tekster, et gnistrende godt rock'n'roll-band, en respekt for den amerikanske musikkarven og samtidig en vilje til å føre den videre gjør Hold Steady til verdens desidert beste band. Men denne gangen klarte de ikke å lage årets beste plate. Som det fjerde kapittelet i en utrolig fortelling om USA, om ungdom og om livets beinharde realiterer er den et mesterverk. Som rock'n'roll-album mangler den det siste på å prikke inn perfeksjon. Men Hold Steady har fortsatt på sitt beste en gudegitt gave til å skape energisk, gnistrende og intelligent rock, og for menigheten er det bare å konkludere med at Craig Finn har helt rett: Våre salmer er virkelig sing-a-long songs - signert Hold Steady.

Nøkkelspor: Constructive Summer (mp3)
The Hold Steady på Myspace.

2008, #3: «Dream girls in cool cars/ Cool girls in dream cars»

2009-02-10T20:00:00.001+01:00

Neon Neon
Stainless Style
[Lex; 17. mars, 2008]

Rateyourmusic.com: 3.22
Metacritic.com: 79

"I told her on Alderaan
That nothing else was going on"

Jeg merker det strider litt imot fornuften å hevde at Stainless Style var 2008s tredje beste plate. Og uten at jeg klarer å bli helt enig med meg selv om hva som er sannheten, kan det kanskje settes spørsmålstegn ved om den egentlig er det. Allikevel har jeg landet på at den fortjener listens første pallplassering. For noen ganger trenger man plater som denne, plater som overrasker og slår en overende med noe som både er morsomt, friskt og spennende. I 2008 var det få som maktet å gjøre dette på samme måte som Neon Neon.

Og nettopp det at Stainless Style både er morsom, og når den ble utgitt kom som en solid overraskelse, er ikke av liten viktighet. I løpet av et år kommer det alltid plater man har store forventninger til, og som stort sett innfrir. Det dukker også opp plater av artister man er såpass glad i fra før at man gidder og orker å bruke tid på å bli kjent med albumet, og se om det skjuler seg noe bak det ikke alltid umiddelbart tiltalende. Men over tolv måneder er det også alltid et album eller to som kommer ut fra det store intet, og som man som lytter møter med både mangel på forventninger og et friskt sinn. Og det er ofte disse platene som - i hvert fall for en periode - gjør sterkest inntrykk.

Neon Neon er det litt merkelige møtet mellom Gruff Rhys, primært kjent fra det walisiske pop-bandet Super Furry Animals, og den amerikanske produsenten Boom Bip. Sammen har de laget noe så sjeldent som en relativt ironifri retroreise til 80-tallets syntetiske synthpop, som føles både genuin, ekte og kjærlig. Skjønt, som konsept og pastisj har prosjektet noen merkelige brister som indikerer at skapergleden og lekenheten sto høyere i kurs enn det å skape noe sømløst og 100% tidsriktig. For mellom de autentiske synthpop-pastisjene, finner vi hiphop og rap som definitivt ikke hører 80-, men snarere 00-tallet til, først og fremst representert gjennom gjestene fra Spank Rock. Man får litt følelsen av at de to karene hadde 80-tallets soniske tidskoloritt som utgangspunkt, men underveis fant ut at det var like moro å blande den tyggegummi-aktige synthpopen med kontemporære produksjonstriks, og inspirasjon fra moderne hiphop og r&b. Resultatet er i alle fall noe som både er refererende og unikt på en gang.

Men det er ikke bare på det musikalske planet at Stainless Style har et konseptuelt preg, også i fortellingene vi følger gjennom tekstene er det en soleklar rød tråd - en ganske morsom en, sådan. Stainless Style er nemlig et album som handler mer eller mindre utelukkende om John DeLorean, mannen som oppfant bilen vi kan skue i Back To The Future-filmene. Eller som Rhys selv sier: "A full-on concept record about the wives and lives of John DeLorean". Det er med andre ord et album som stort sett handler om biler og damer, om Hollywood og dekadanse, om Raquel Welch og Michael Douglas, om kokain og solbriller og om seier og tap. En klassisk rise and fall-fortelling, med tung inspirasjon fra virkeligehtens 80-tall. Det sier seg selv at det blir ganske fantastisk.

Jeg har tenkt lenge og vel på hvordan jeg skal formidle hvordan jeg oppfatter Stainless Style, og jeg begynner etterhvert å forstå at det er en ganske vanskelig oppgave. Jeg tror rett og slett det handler om at albumet er av det slaget som på en ubeskrivelig måte oser av glede og lyst, og virkelig er lyden av to mennesker som kommer sammen og gjør noe de begge synes er fryktelig gøy. Hele ferden gjennom 80-tallet, John DeLoreans liv og neonfarget synthpop er så lettbent og fri, og allikevel så stram og strukturert. Skjønt, det tok litt tid å se strukturen: De første gjennomspillingene etterlot følelsen av kaos og mangel på system. Men nettopp fordi albumet er en sann lykkepille av en pop-plate, får man lyst til å ta seg tid til å se sammenhengene også. Og når de åpenbarer seg, sitter man igjen med et album som fortsatt er morsomt, lekent og kaotisk, men som også gir mening som helhet.

Jeg vet ikke om jeg kan ta Stainless Style ut av hylla om tre år, og forsvare 3. plassen på 2008-lista - så slitesterk tror jeg kanskje ikke at den er. Men jeg er helt sikker på at den i 2008 sto for noe av det friskeste og morsomste som kom ut på plate, og at den var blant de viktigste brikkene i musikksommeren som gikk. Noen ganger er alt man trenger en vitamininnsprøytning, noe som tar deg mens du har guarden nede, og som genuint overrasker. Når det skjer, genererer det en glede som kanskje ikke alltid glir over i et evig kjærlighetsforhold, men så er det vel heller ikke alltid det som er poenget. Årets store sommerflørt var Neon Neon, og den var heftig nok til at pallplasseringen er i boks.

Nøkkelspor: Raquel (Youtube)
Neon Neon på Myspace

2008, #4: «Clap your hands if you think your soul is free»

2009-02-04T11:00:00.002+01:00

TV On The Radio
Dear Science
[Interscope; 22. september, 2008]

Rateyourmusic.com: 3.78
Metacritic.com: 88

"The age of miracles
The age of sound
Well, there's a golden age
Comin' round"

I 2002, etter mye om og men, ga Wilco ut Yankee Hotel Foxtrot. Albumet besto av tradisjonelle og velskrevne pop-låter pakket inn i flere lag med dissonans, mild støy og knitrende elektronikk, og var på en og samme tid uendelig tilgjengelig og lydmessig utfordrende. Til tross for å være kledd i en utfordrende drakt, traff albumet både kritikere og lyttere midt i hjertet, og selv om det nok hadde fortjent enda mer oppmerksomhet enn det fikk, er det liten tvil om at det var Wilcos største både kunstneriske og kommersielle suksess til dags dato.

Det er ikke spesielt ofte slike plater dukker opp, platene som forener klassisk låtskriverkunst med en dristig presentasjon, og samtidig makter å nå ut til både det brede lag og til de som har som oppgave å mene noe om musikk. Og når det skjer, har jeg en følelse av at det er noe i tidsånden som gjør det mulig. Yankee Hotel Foxtrot kom ut i et USA som så vidt hadde summet seg etter 9/11, og i en tilstand preget av forvirring og frustrasjon forsøkte å tilpasse seg et temmelig rystet verdensbilde. Wilcos mesterverk, som både var tuftet på noe klassisk amerikansk, og samtidig hadde en aura av ubehag og opprør, kunne meget vet fungert som et lydspor til endringene som hadde funnet sted. Kanskje hadde den fått nøyaktig den samme mottagelsen i 2000 eller 2005, men jeg tror dens suksess i alle fall delvis kan knyttes til de sosiokulturelle forholdene den så dagens lys under. Yankee Hotel Foxtrot forente på perfekt vis tradisjonell amerikansk kultur og tidsåndens elektriske spenning, og blir stående igjen som en plate hvis storhet ligger vel så mye i dens kvaliteter som tidsdokument som i dens tidløshet.

I 2008 traff et band blink på en lignende måte, men med kanskje enda bredere og mer samstemt jubel fra både kritikere og lyttere. Dear Science kan beskrives som fryktelig mye rart, men det som kanskje er mest slående er hvordan den på et klinisk vis tar pulsen på en hel tidsånd, og med det er det helt naturlige lydsporet for 2008. Og på samme vis som Yankee Hotel Foxtrot gjorde det for godt og vel seks år siden, gjør TV On The Radio det med noe klassisk amerikansk kanalisert gjennom et sonisk filter av ubehag, støy og friksjon. Det man sitter igjen med, er følelsen av at dette verken er en plate som ser seg tilbake, eller har noe mål om å ta futuristiske sjumilssteg, men snarere makter det kunststykket å fremstå som perfekt for sin egen samtid.

Men det er ikke bare i det rent musikalske at TVOTR treffer en nerve i tiden - det kan også være fruktbart å se utover de rent kunstneriske sfærene, og ta det sosiale, kulturelle og politiske klimaet med i betraktningen. For likesom Wilco på et vis representerte den utryggheten og usikkerheten som fantes i den amerikanske middelklassen i 2002, står TVOTR i 2008 frem som representanter for et nytt USA. Et USA som både er preget av en mislykket krigføring mot en ukjent fiende, en krigføring som på ingen måte nådde sitt mål om å gjøre verden trygg igjen, og snarere har stukket en militær pinne inn i både vepsebol og maurtuer verden over, og gjorde ting om mulig enda mer kaotiske. Men også et USA som i 2008 var preget av troen på forandring, på håpet og på en bedre verden. Dear Science er på mange måter tilsvaret til dette sosiokulturelle klimaet: For bak de jagende rytmene, de klaustrofobiske soniske landskapene og de lett abstrakte tekstene finnes det et bankende hjerte, en varme og et håp. Og hva var vel mer passende enn at i året som for all fremtid vil huskes som året der USA valgte sin første svarte president, var det et band hvor fire av fem medlemmer er av afro-amerikansk avstamning som sto for en av de mest bejublede utgivelsene.

Og den etniske bakgrunnen til TVOTR er ikke helt uten betydningen når det gjelder å forstå hvorfor Dear Science på en og samme tid føles så vanvittig riktig for øyeblikket, og samtidig som noe unikt og spesielt. Både på Desperate Youth, Blood Thirsty Babes (2004) og Return To Cookie Mountain (2006) fremsto det som ganske åpenbart at TVOTR var et band som mer enn noen andre innen det man kan kalle indierocken var interessert i å fusjonere tradisjonelt svart musikk - soul, gospel, doo-wop - med moderne, gitarbasert og i all hovedsak hvit gitarrock. Det er i seg selv ikke så rent lite oppsiktsvekkende at majoriteten av medlemmene i et rockeband - og særlig om vi legger til prefikset "inde-" - er noe annet enn kritthvite gutter i 20-årsalderen. Du kan jo ta en titt gjennom din egen CD-hylle/iTunes og se hvor mange ikke-hvite rockeband du finner. Nå er det naturligvis ikke slik at det å lage rock infulert av soul, med rytmestrukturer fra funk eller koringer som sender tankene til vokalgrupper fra tidlig 60-tall er forbeholdt svarte musikere, men det ville samtidig vært merkelig å se bort fra bandets etniske sammensetning som en mulig forklaring på den naturlige og sømløse måten TVOTR gjør det på gjennom Dear Science. Og selv om dette alltid har vært en viktig faktor i soundet til Brooklyn-rockerne, tar de det denne gangen ett steg videre, og gjør i "Red Dress" historien og minnene om slaveriet til en del av sitt tekstlige univers også.

Det er ikke spesielt overraskende at det var nettopp Dear Science som skulle gjøre TV On The Radio kjent for et bredere publikum. Tendensene har vært der hele veien - allerede på Desperate fikk man følelsen av at bandet hadde potensiale for en bred appell. Til tross for at plata som sådan var litt ujevn, viste de med et par fantatiske enkeltspor at et lett støyende og intenst lydbilde kunne parres med fantatiske melodier og harmonier, og fremstå både uendelig fengende og friskt. Cookie Mountain var således et steg både dypere ned og inn i de lydlige dimensjonene. De gode melodiene var fortsatt til stede, men det tok tid å finne dem, der de lå pakket inn i en tjukk, seig og utfordrende produksjon signert gitarist og produsent David Sitek. Cookie Mountain var en kritikerfavoritt, og i mine ører et rent mesterverk, men gitt dens relativt utilgjengelige natur var det kanskje ikke sjokkerende at den ikke fikk den aller bredeste masseappelen. Dear Science er på mange måte den perfekte fusjonen av det beste fra de to foregående platene. Den tar med seg meloditeften fra de skarpeste øyeblikkene på Desperate, og forener dem med en dristig, men aldri utilgjengelig produksjon. Låtene er basisen, men de er pakket inn i et varmt slør av sonisk klaustrofobi og paranoia - aldri så mye at det blir ubehagelig, men heller aldri så lite at man som lytter finner den bedøvende roen.

Og selv om mye av æren for TV On The Radios hypnotiserende lydbilde må tilskrives David Sitek, må det sies at bandet som sådan har noen ferdigheter som gjør jobben hans langt enklere. Jaleel Bunton (trommer) og Gerard Smith (bass) utgjør en vanvittig tight og stødig grunnmur, Kyp Malone (gitar) og Sitek belegger den med kvasse gitarer, mens det vokale samspillet mellom forsanger Tunde Adebimpe og nevnte Malone gir TVOTR det siste og avgjørende strøket av magi. Selv om vokalharmoniene kanskje er enda tydeligere på de to foregående platene, er fortsatt Adebimpes jagede og mørke grunnstemme, toppet av Malones overjordiske falsett-bidrag med på å gjøre det fantatiske enda mer fantastisk. Men egentlig gir det ingen mening å isolere elementene på denne måten, for TVOTRs fremste styrke er nettopp å la alt dette gli i hverandre, og tilsammen utgjøre en koherent og kontant pakke som aldri er kjedelig, som oftest er fryktelig god, og noen ganger så overveldende at man gisper etter luft. For det er slik jeg opplever TV On The Radio på sitt aller beste: Som et band som fra tid til annen treffer en åre av rent popgull, der absolutt alle elementer av bandet, og alle lydene det produserer, går opp i en høyere enhet og fremstår som rett ut magisk.

Men heldigvis er de ikke magiske hele tiden - det hadde rett og slett blitt slitsomt. De har derimot evnen til å treffe denne nerven på ett eller annet punkt i nesten hver eneste låt. Noen av sporene starter litt tregt, men tar seg opp til et gnistrende inferno mens andre kanskje bare har en enkelt overgang eller en bro som er i dette leiet. Og de virkelig glitrende øyeblikkene er faktisk så gode at de står i fare for å stjele litt av glansen fra de mer ordinære partiene. Og her ligger kanskje også noe av grunnen til at Dear Science, til tross for å være et fantastisk album, ikke fremstår som årets beste. For i transformasjonen fra det voldsomme monsteret Return To Cookie Mountain fremsto som, til et mer lettlikelig, poporientert og strømlinjeformet Dear Science, har det også sneket seg inn partier som - i det minste i kontrast til de øyeblikkene som får deg til å hive etter pusten - glir litt umerkelig forbi. Det betaler seg også, for all del. Jeg ønsket meg ikke en ny Cookie Mountain, og endringene som er gjort er både forfriskende og mange ganger til det bedre. Men noe av den skinnende magien må også nødvendigvis gå tapt når man pusser ned kantene. Med skjønnhetsfeilene ryker også de aller dristigste ekspedisjonene, og selv om man nok står igjen med et mer feilfritt album, mangler det også noe av den skitne sjarmen.

Men dette blir da også for småpirk å regne, for i det store og det hele er Dear Science en populærmusikalsk triumf, en gnistrende god plate og et skinnende historisk dokument. Og med en diskografi som ikke bare viser at TV On The Radio er et band som tør å gå sine egne veier, men også tegner konturene av et band som er både i stand og villige til å la seg forandre, er det ingenting som tilsier at de ikke om et år eller to vender tilbake med en ny moderne klassiker.

Nøkkelspor: Halfway Home (mp3)
TV On The Radio på Myspace

Eksamen, karakterer og danskenes forunderlige forhold til tall

2009-01-26T20:02:00.004+01:00

I morgen har jeg min første skikkelige eksamen etter at jeg flyttet til Danmark. Riktignok leverte jeg i begynnelsen av januar en semesteroppgave, men oppgave er oppgave, og eksamen er eksamen. Et ekstra spenningsmoment er at denne er av den muntlige arten, en øvelse jeg ikke har forsøkt meg i siden jeg gikk ut av videregående. Spennende.

Emnet heter Retorisk Tradition, og tar kort og godt for seg alt av retorisk interesse fra sånn cirka 500 år f.kr, og frem til slutten av 1800-tallet. Gorgias og Platon, sofister og filosofer, Cicero og Quintilian, sentatet og utdannelsen, Augustin og middelalder, rennesanse og Martin Luther, Descartes og sannheten, Nietzsche og språket. Store linjer, store tanker og mye krangling. Og jeg føler meg faktisk bedre forberedt enn noen gang.

Det har sine fordeler å faktisk bruke skoleåret fullt ut, slik man tilsynelatende gjør i Danmark. I løept av mine fire år ved universitetet i Bergen, var det ikke rent sjelden jeg hadde høstens første forelesning i månedsskillet august/september, mens eksamen ble avholdt i løpet av den første uka av desember. Det gir et effektivt semester på drøye tre måneder. Vårsemesteret derimot, strakk seg gjerne fra den andre uka januar, og til månedsskiftet mai/juni. Det utgjør omkring fem måneder, hvilket er betrakelig mer enn tre, men uten at det er mindre å lese eller gjøre på høsten enn det er på våren. Dessuten medfører denne modellen at man gjerne har en måneds juleferie, men sommerferien ikke sjelden blir på to og en halv måned. Og det er jo fint med ferie, men all den tid man sjelden er student i mer enn et sted mellom tre og seks år, er det jo greit å bruke tiden sånn passe effektivt. Med et høstsemester som strekker seg fra 1. september til 1. feburar, og et vårsemester som begynner umiddelbart etter høstsemesterets slutt, og varer til et godt stykke inn i juni, blir i det minste skoleåret litt mer effektivt. Det kan igjen føre til at man lærer litt mer, og gitt formålet med å studere i utgangspunktet, er jo det i grunnen fint.

En annen forskjell mellom Danmark og Norge på utdanningsfronten er hvordan man blir bedømt, rent karaktermessig. Og ikke spesielt overraskende handler denne forskjellen om a) at dansker er rare, og b) om tall. For dansker og tall går som kjent ikke spesielt bra sammen, jamfør det komplett idiotiske tress/firs/fems-systemet. I Danmark ser karaktersystemet - og her er det bare å holde seg fast - ut som følger:

---

12: En fremragende præstation. Gives for den fremragende præstation, der demonstrerer udtømmende opfyldelse af fagets mål, med ingen eller få uvæsentlige mangler

10: En fortrinlig præstation. Gives for den fortrinlige præstation, der demonstrerer omfattende opfyldelse af fagets mål, med nogle mindre væsentlige mangler

7: Den gode præstation. Gives for den gode præstation, der demonstrerer opfyldelse af fagets mål, med en del mangler

4: Den jævne præstation. Gives for den jævne præstation, der demonstrerer en mindre grad af opfyldelse af fagets mål, med adskillige væsentlige mangler

02: Den tilstrækkelige præstation. Gives for den tilstrækkelige præstation, der demonstrerer den minimalt acceptable grad af opfyldelse af fagets mål

00: Den utilstrækkelige præstation. Gives for den utilstrækkelige præstation, der ikke demonstrerer en acceptabel grad af opfyldelse af fagets mål

-3: Den ringe præstation. Gives for den helt uacceptable præstation

---

Her er det så mye å ta tak i at det er vanskelig å vite hvor man skal begynne. Men siden dette dreier seg om tall - for det gjør åpenbart fortsatt karakterer i Danmark - kan det kanskje være greit å begynne med antallet karakterer. For til tross for at skalaen går fra -3 (!) til 12, er det ikke mer en syv trinn i skalaen. Greit nok, syv trinn bør gi bra muligheter for å skille de gode fra de middels fra de dårlige studentene. Men i Norge, og en lang rekke andre land, er det ikke mer enn seks karakterer tilgjengelig for å skille studentene fra hverandre. Det betyr at danskene har én karakter mer enn oss - hvor dukker denne ekstra karakteren opp? Som en ultimat toppkarakter? For å bedre skille B fra C eller C fra D? Åh neida. Ser bare her:

"Grænsen for at bestå ifølge 7-skalaen er 02. Får du en karakter under det, har du altså ikke bestået."

Man står altså på 02. Greit nok. Men betyr ikke det at danskene opererer med ikke bare én, men to strykkarakterer? Jo, det gjør det. Du kan med andre ord stryke, og du kan stryke skikkelig. For et vakkert system. Jeg finner det også litt interessant at karakterene 12, 10, 7 og 4 ser ut som de gjør, mens karakteren 2 har fått en 0 foran seg. Hvorfor?! Herregud for et folkeslag.

Jeg håper uansett at oppnår en karakter der jeg ikke trenger å løpe hjem for å sjekke hvorvidt jeg har bestått (om enn med en null som prefiks), om jeg har strøket, eller om jeg har strøket skikkelig. Jeg går for tosifret.

2008, #5: «...every sunday that the fish ain't biting»

2009-01-22T21:56:00.010+01:00

Drive-By Truckers
Brighter Than Creation's Dark
[New West; 22. januar, 2008]

Rateyourmusic.com: 3.57
Metacritic.com: 83

"He likes to drink a beer or two every now and again
He always had more dogs than he ever had friends
Bob ain't light in the loafers
He might kneel but he never bends over"

En av årets tidligste utgivelser, sto også ved årets slutt igjen som en av de beste. Kanskje litt overraskende, for Drive-By Truckers har verken hatt tradisjon for å fornye seg stort fra album til album, eller hatt en spesielt positiv utvikling, rent kvalitetsmessig. For selv om både The Dirty South (2004) og A Blessing And A Curse (2006) var forholdsvis fine plater, kom det med sistnevnte til et punkt der de tjukke sørstatsgitarene, og dertil hårete fortellinger om livet i the deep south gikk litt på autopilot. Det ble aldri riktig dårlig eller kjedelig, det ble bare litt for mye av det samme, på både det musikalske, stilmessige og tekstlige planet.

Og ikke bare var formkurven sviktende, og interessen for mer av det samme gamle på hell: Forut for innspillingen av Brighter Than Creation's Dark forlot Jason Isbell både bandet og kona (Shonna Tucker, bassist), og gikk solo, samtidig som de gjenværende bandmedlemmene fant ut at det var en god idé å spille inn en plate på tett opp mot 80 minutter. Isbell var, fra sin inntreden i 2001, og frem til hans sorti seks år senere, bandets kanskje skarpeste låtskriver, og tilførte bandet en sårt tiltrengt vitamininnsprøytning. Det fungerte optimalt på Decoration Day (2003), der Isbell ikke bare leverte fantastiske låter, men også så ut til å skjerpe de to andre aktivaene, Patterson Hood og Mike Cooley. På de to påfølgende platene fortsatte Isbell trenden, mens de to andre - med noen svært oppløftende unntak, det må sies - fortsatte i den samme, gamle tralten. Selv om Hood og Cooley fortsatt skrev gode låter, og Isbell ei heller fant opp verken hjul eller krutt, var hans tilstedeværelse i bandet av det forfriskende slaget, og det var lite som tydet på at hans farvel skulle få spesielt positive følger. Men hans sorti skulle altså ikke resultere i færre låter, og en kortere plate. Neida - fremfor å ta følgene av at bandet var blitt en låtskriver fattigere, overkompenserte heller Hood og Cooley, og skrev låter som aldri før. Og på toppen av det hele trådde Isbells eks-kone Tucker frem i lyset, og var klar for å både skrive låter, og belegge dem med vokal. Alt var duket for en altfor lang, altfor ujevn og et sted omkring middels interessant plate.

Men dette er nå engang en omtale av 2008s femte beste plate, og den årvåkne leser - og årvåkne, mine venner, dét anser jeg dere for å være - har dermed på dette tidspunkt forstått at min skepsis ble gjort til skamme, og at Drive-By Truckers har levert en kjempeplate. For selv om den er litt for lang, og selv om Isbell kanskje hadde gjort den enda bedre, er Creation's Dark kanskje countryrockernes mest inspirerte plate til nå. Og det smådristige trekket å la Shonna Tuckers stemme - dristig fordi Drive-By Truckers i sin natur er noe såpass maskulint, skittent og tradisjonelt at en kvinnestemme godt kunne ha vært lett malplassert - fungerer optimalt, og er faktisk en ikke ubetydelig bidragsyter til å redusere begge de potensielle fallgruvene Isbells avgang, og den drøye lengden på plata representerer. For ikke bare står stemmen hennes frem som en fin avveksling til Hood og Cooley, låtene hennes er også såpass gode at et par av de fremstår som høydepunkter. Drive-By Truckers har med andre ord taklet de siste års turbulens oppsiktsvekkende godt.

Og denne vekslingen mellom låtskrivere og vokalister, er en av Creation's Darks fremste styrker. For uten at jeg skal dvele noe særlig mer ved lengden på plata, er det ikke til å skyve under en stol at CD-formatet, og dets muligheter for tett opp mot 80 minutter med musikk, har gjort at altfor mange artister lager altfor lange album. Hvor mange skikkelige klassikere er det egentlig som strekker seg over 50 minutter? Joda, det er noen, men for meg synes det klart at den idéelle lengden på en plate ligger på et sted mellom 30- og 45-minuttersmerket. Når altså Drive-By Truckers denne gangen lykkes med en plate som er på det dobbelste av idealtiden, er det grunn til å se på hva det er som gjør at det fungerer. Og det er her Hood, Cooley og Tuckers ulike ferdigheter og karakteristikker både som låtskrivere og vokalister kommer til sin rett. Hood er den åpenbart mest rock-orienterte av de tre, og også den som - innenfor Drive-By Truckers ganske rigide rammer - er mest orientert mot det moderne innen pop- og rock. Cooley er på sin side den som forvalter country-arven, med både akustisk gitar-klimprende landeveisviser, og fullblods mid-tempo country-eskapader, med stødig steel og sløvt travende takt. Tucker plasserer seg et sted mellom de to, og minner mest om en moderne Emmylou Harris. Det er kanskje en billig referanse å slå i bordet med, men jeg gjør det med beste hensikt: Tuckers bidrag på denne plata føles nemlig som en fryktelig naturlig del av country(rock)-historien, og hun sender tankene til 70-tallets klassikere like mye som hun fører arven videre. Når alle de tre ikke bare følger hvert sitt spor, men også trekker hverandre inn i de ulike ekspedisjonene, og til alt overmål leverer melodier og låter i toppklasse, er mye av grunnlaget for en sterk plate lagt.

Og med plasseringen av de tre låtskriverne, er også mye sagt om hvilken stilretning Creation's Dark beveger seg i. For de som kjenner Drive-By Truckers fra før, byr den seneste plata på få overraskelser. For de av dere som ikke har stiftet bekjentskap med Athens-rockerne ennå, kan musikken deres best beskrives som klassisk sørstats-/countryrock. Og det reflekteres også i tekstene. Det er nesten utrolig at det går an å skrive så mange velformulerte og interessante historier om en geografisk stereotypi, men Drive-By Truckers makter altså å gjøre det på plate etter plate - kanskje fordi man får inntrykket av at de gjør det med en genuin kjærlighet. Selv med hele plater titulert Southern Rock Opera og The Dirty South i katalogen, og et Decoration Day-album der minst to låter var lite annet enn konsise oppsummeringer av sørstats-mentalitetens sanne vesen, viser bandet at de fremdeles er i stand til å behandle en region og en sjanger som begge er veldokumentert i populærmusikkens historie på et vis som få andre makter.

Den gjennomgående sørstatstematikken gjør også at albumet får et konseptuelt drag over seg. Ikke for det - temaer av universell størrelse som kjærlighet, lengsel og død har definitivt en plass i Drive-By Truckers-universet, men det mestre formidler gjennom støvete filtre av landeveier, småbyer og skitne barer der konvensjonene og tradisjonene står sterkt. Også i forholdet til sør gjør de ulike låtskriverpennene seg gjeldende. Der Hood tenderer til å formidle tanker preget av lett frustrasjon, resignasjon eller slitasje, pakket inn i solide rockekomp, og med det kanskje er nærmest å beskrive en kollektiv mentalitet, tar Cooley på seg oppgaven å male karakterportrettene. Hans drøyt to minutter lange "Bob" er i all sin stillferdighet en av platas virkelige innertiere, der en enkel, men megetsigende tekst, og en enda enklere instrumentering, forteller like mye om sørstatene gjennom ett enkelt portrett som Hood gjør gjennom å trekke de store linjene gjennom flere låter ad gangen.

Om man skal være så dristig å vise til på hvilke områder Trukcers viser tegn til fornyelse, og således også finner igjen formen etter to gode, men ikke strålende plater, kan det kanskje gi mening å se hen mot Rock'n'Roll Means Well-turnéen som fant sted høsten 2008. Den besto av Drive-By Truckers og Hold Steady, som reiste gjennom USA, og headlinet annehver kveld. Selv om de to bandene er tuftet på to helt forskjellige stilmessige retninger, bærer de begge med seg noe veldig amerikansk. Nå skal jeg ikke være så frekk som å påstå at Drive-By Truckers har noe å lære av Hold Steady, men jeg synes det later til at de har trådd ett sted nærmere en rocke-tradisjon med sterkere fokus på både melodi og på et intenst driv i låtene enn hva har vært tilfelle på de siste platene. På "3 Dimes Down" kunne man nesten mistenke at både rytme- og gitarseksjonen til Hold Steady hadde tatt turen innom studioet, for gitarøset som avslutter låta er like mye Springsteen som Sweetheart Of The Rodeo eller Lynyrd Skynyrd. Skjønt, dén retningen blir også viet haugevis av både plass og låter - men i motsetning til ved forrige korsvei, eksisterer det også en motvekt.

Avslutningsvis kan man, ved å vende tilbake til en av de opprinnelige innvendningene, si at om Brighter Than Creation's Dark hadde blitt trimmet litt her og der, og redigert ned med tyve minutter og fem-seks låter, kunne det ha vært en ordentlig 00-klassiker. Men samtidig må det sies, som man nesten alltid må ved alle slike ønsker om redigering og trimming av i overkant fyldige verk, at da hadde det ikke vært den samme plata. Det er nettopp rikdommen i materiale, interessante perspektiver fra tre ulike låtskrivere, og ikke minst den ustanselige vekslingen mellom det akustiske og det elektriske, det optimistiske og det resignerte og det forherligende og kritiske, som gjør et såpass overveldende produkt til et verk man både kan respektere og bli glad i. Drive-By Truckers har en viktig plass i dagens musikkverden som en tradisjonell og konservativ motvekt til forgjengelige trender. Med den autoriteten, og ikke minst troverdigheten de i kraft av sitt genuine prosjekt med å dokumentere sørstatenes både positive og negative sider innehar, trenger de ikke gjøre stort mer enn å samle en rekke gode låter under samme paraply, og gjøre et album ut av det. En oppvisning i låtskriverkunst, heimstadsdiktning og et aktivt arbeide for å ivareta historie og tradisjoner gjør Brigher Than Creation's Dark til en av 2008s største positive overraskelser.

Nøkkelspor, Cooley: Perfect Timing (mp3)
Nøkkelspor, Hood: 3 Dimes Down (se den lille linja nederst på siden)
Nøkkelspor, Tucker: Home Field Advantage (Live, Youtube)

Drive-By Truckers på Myspace

2008, #6: «Yours is a funeral I'd fly to from anywhere»

2009-01-15T22:47:00.004+01:00

Why?
Alopecia
[anticon.; 11. mars, 2008]

Rateyourmusic.com: 3.51
Metacritic.com: 76

"Stalker's my whole style
And if I get caught I
Deny, deny, deny"

På en fest i april, bare en snau måned etter at Alopecia kom ut, havnet jeg i en diskusjon vedrørende hvilken sjangerbås Why? skulle plasseres i - pop eller hiphop. Man kan naturligvis diskutere hvorvidt det gir noen mening å plassere artister eller plater i den ene sjangeren eller den andre (og det tror jeg ganske sikkert det ble gjort også, jeg var tross alt både full og sedvanlig glad i en diskusjon), og akkurat i Why?s tilfelle gir det mindre mening enn med de fleste. For både på 2008-utgivelsen, og på forgjengeren Elephant Eyelash, har Johnatan "Yoni" Wolf, som er Why?s døpenavn, laget musikk som blander de pop, rock, indie, hiphop og electronica på en måte som føles både naturlig, sømløst og vanvittig fengende.

Skal man allikevel ty til én enkelt beskrivelse for hvordan Alopecia lyder, må nok "pop" bli ordet. Men det er ikke pop av det helt ordinære slaget. For selv om lydbildet i stor grad er tuftet på både gitarer og piano, er det rytmiske i det fleste tilfellene tuftet på beats av det elektroniske slaget. Det vokale er heller ikke entydig verken hiphop eller pop. Yoni Wolf vekselsvis synger og rapper, men størsteparten av tiden driver han med noe et sted midt i mellom. Med det står Why? i fare for å støte fra seg både den ene og den andre fraksjonen: Det er på ingen måte hiphop nok til å nå ut til de brede fangrupperingene, mens om man ser på musikken som pop, må man nok konkludere med at selv om det er fengende, er det pop av det obskure slaget.

I den litt merkverdige og relativt karakteristiske vokalen til Wolf finner man kanskje elementet som ikke bare kan appellere til de to skisserte publikumssegmentene, men også treffe bredt både utover og forbi disse. Med en ordstrøm som til tider føles både hypnotisk og Dylansk, og altså i et diffust landskap mellom tradisjonell svart rap, nyere hvit (og, kan man kanskje legge til, europeisk) rap og etterhvert sedvanlig småklagende vokale stilen fra kontemporær indiepop og -rock. Han er verken en stor rapper eller en stor sanger, men bruker stemmen som et instrument som både skaper, og er i stand til å holde på interessen. Ikke så mye fordi Wolf lyder spesielt engasjert, for det gjør han svært sjelden, men snarere fordi den sløve og tilbakelente stilen gir en flyt som det er lett å la seg gi hen til.

Elephant Eyelash var mitt første møte med Why?, og selv om det var en til tider forrykende plate, hadde den også sine dødpunkter. De første par gjennomspillingene av Alopecia bar preg av at den samme trenden var videreført, men tiden skulle vise at den i større grad enn Elephant hadde et potensiale som åpenbarte seg ved gjentatte spillinger. Mye av årsaken ligger i et mer subtilt, men også sterkere låtmateriale. Elephant Eyelash var bygget rundt tre eller fire glitrende pop-låter, og disse bar plata på sine skuldre. Alopecia er i langt større grad et helhetlig og sammensatt verk. Mye av årsaken ligger i låtene. I første omgang savner man kanskje en lysende pop-singel som "Gemini (Birthday Song)" eller "Sanddollars", men fraværet av slike tas igjen i rikt monn i jevnheten på albumet sett under ett. Med et langt mer homogent og stødig lydbilde blir følelsen av et skikkelig album forsterket, og så lenge denne følelsen ikke bare dukker opp tidlig i lytteprosessen, men også forsterkes for hver gjennomspilling, fremstår savnet av en favoritt til en spilleliste beregnet på festlige lag som minimalt. Det virker også som om Wolf for alvor har funnet formen i bandformatet. Elephant Eyelash viste hvordan man kunne parre hiphop og pop på en elegant måte, men denne gangen er det tatt flere steg videre. Den sløve soveromsestetikken parret med et band som vet både hva de vil, og hvordan de skal gjøre det, er trygt og forfriskende på samme tid.

Fortellingene på Alopecia tar mange og merkelige vendinger, men de later til å dreie seg om to ting: Å formidle hvordan et sløvt forstadsliv fortoner seg for en som både er en del av det, og samtidig vil bryte ut av det, og å hele veien formidle det ubehagelige. Strømmen av ord, måten de fremføres på og Wolfs sløve stemme gjør at mye av budskapet i begynnelsen farer forbi, men det er vanskelig å ikke spisse ørene når fortellinger om "white boys" som utelukkende ser på "black and puerto rican porno 'cause they want something that their dad didn't got" eller hvordan Wolf observerer "two men fucking in the dark corner of a basketball court". Det er som om han først ønsker å etablere en sedat strøm av ord, før han bevisst røsker lytteren ut av hypnosen med observasjoner og innspill som ikke bare er overraskende, men også gir følelsen av å være vitne til noe man ikke var ment å bivåne. I det hele tatt er det en ganske sterk prestasjon av en tekstforfatter, å formidle små tekst-biter som er såpass beklemmende at man føler seg som kikkeren Wolf skildrer i "Simeon's Dilemma".

Selv om uttrykket som preger Alopecia er sløvt og homogent, hviler det en rastløs og smått paranoid ånd over mange av låtene. Forstadslivet er kanskje statisk, men det er ikke begivenhetsløst. Og det er defnitivt ikke særlig tilfredsstillende. Av og til tar Wolf oss også med ut på reise - antakeligvis på turné - uten at det gjør ham noe særlig mindre rastløs. Og hvis lykken verken finnes på veien eller i et lite hvitt hus i forstaden, hvor finnes den da? Det er disse frustrerte strøtankene som kontrastert i det bedøvende lydbildet som gir Alopecia både dybde og gjenspillverdi.

Alopecia kan avslutningsvis kort beskrives som en interessant blanding av valium og melis. De maniske frustrasjonene avløses av fortryllende melodisnutter, mens de skittenrealistiske hverdagsberetningene glir over i strimer av lys og håp. Den er verken en obskur eller lite tilgjengelig plate, men dens sløve ytre og turbulente indre gjør at den kan være litt vanskelig å få taket på. Men når man først fanger følelsen av at Why? er en artist som både har noe på hjertet, er i stand til å formulere det på en til tider trollbindene måte og samtidig pakke det inn i en musikalsk pakke som er fengende og spennende på en gang, er Alopecia en gave som gir og gir. Og selv om det nok er den plata på hele lista det er vanskeligst å velge ut et nøkkelspor fra, er det kun et prov på at den fortjener 6.-plassen på lista. Ingen andre plater - med et mulig unntak for det som etterhvert skal vise seg å bli 2008s #1 - maktet å gripe meg i samme grad som album i 2008 som det Alopecia gjorde.

Nøkkelspor: Fatalist Palmistry (mp3)
Why? på Myspace

2008, #7: «He's the liar who lied in a pop song»

2009-01-15T19:13:00.004+01:00

Okkervil River
The Stand Ins
[Jagjaguwar; 9. september, 2008]

Rateyourmusic: 3.56
Metacritic.com: 78

"Who said sailing is fine?
Leaving behind all the faces that I might replace
If I tried on that long ride looking deep inside
But I don't want to look so deep inside yet"

2007 var på mange måter året der en rekke av artistene som de siste årene har preget sjiktet et sted mellom undergrunn og mainstream, for alvor gjorde seg kjent for et større publikum. I løpet av noen korte måneder oppnådde artister som Shins, Arcade Fire og Modest Mouse imponerende høye plasseringer på de amerikanske albumlistene, med sistnevntes relativt oppsiktsvekkende #1-plassering i mars som den endelige manifestasjonen på at indie ikke lenger var ensbetydende med obskuritet. Tendensen forteller nok noe om hvilke artister som fortsatt har et dedikert, platekjøpende publikum, men også noe om at den alternative musikkscenen som siden slutten av 90-tallet har boblet i Nord-Amerika, endelig hadde funnet en musikalsk form som var spiselig både for radiospilling og et bred, platekjøpende publikum. Okkervil Rivers 2007-plate, The Stage Names, hadde ikke den samme suksessen, men en 62. plass på Billboard-listen forteller at bandet sammen med navn som Band Of Horses og Hold Steady befinner seg i sjiktet rett bak de mestselgende indie-favorittene.

The Stage Names var det man nok kunne ha kalt et konseptalbum, men jeg vil påstå at albumet hadde et gjennomgående tema heller enn et helhetlig konsept. Som tittelen indikerer, handlet albumet om ulike aspekter av det å stå på en scene, både i bokstavelig og overført betydning. Artistlivet, hvordan samspillet mellom utøver og publikum fungerer, og til slutt et innblikk i kunstnerskjebnen gjennom Sloop John B, og fortellingen om John Berryman, tilbød et bredt spekter av fortellinger og stemninger. Men selv om plata inneholdt et par av 2007s aller beste låter, maktet jeg aldri å bli like glad i den som åpenbart mange andre ble. Derfor var jeg også ørlite skeptisk da jeg hørte Austin-bandet hadde til hensikt å gi ut det overskytende materialet Stage Names-sessionene produserte. Den skepsisen skulle vise seg å være relativt ubegrunnet.

Der Stage Names altså i hovedtrekk skildrer de (om enn ikke udelt) positive sidene ved livet som utøvende musiker, tar Stand Ins for seg skyggesidene. Vridningen i holdning skimtes allerede i coveret, som artig nok kan settes sammen med coveret til forgjengeren, og danne et helt bilde. Der Stage Names finner sted på overflaten, akkompagnert av gule og røde toner, er Stand Ins lokalisert ikke bare bak, men under scenen, nede i kjelleren, i mørket, utenfor rampelyset. Og den tematikken gjennomsyrer også låtene på plata. Vi blir presentert for problemstillinger knyttet til påvirkningen en låtskriver kan yte på en i overkant oppmerksom lytter, hvordan mentaliteten innad i fangrupperinger kan tippe over i det usunne og hvordan å være på konstant turné kan tære på. Sistnevnte scenario dukker opp i det egentlige åpningssporet "Lost Coastlines", der Johnatan Meiburg gjennom sitt vokale bidrag, tar farvel med Okkervil River. Da plata var å finne i butikkene var han allerede ute av bandet, med fullt fokus på sitt eget Shearwater-prosjekt. At det er turnélivets problemer han synger om i sitt siste Okkervil River-bidrag, viser at Stans Ins, til tross for å stort sett omhandle fiktive figurer og fortellinger, også har en forankring i virkeligheten.

Men til tross for at Stand Ins fokuserer på obskure og mindre lystige sider ved det å spille i band, består den musikalske palletten av ganske så lyse farger. Stage Names var hele veien ganske melankolsk og ettertenksom, mens dens oppfølger faktisk fremstår som langt mer livsbejaende og lystbetont. Et par av Okkervil Rivers aller beste uptempo-låter finner man nemlig her, og selv i låtene der tempoet trekkes noen hakk ned, er det en lystighet over låtene og arrangementene. Det er ikke akkurat et ukjent grep å pakke triste fortellinger inn i en noe lysere musikalsk drakt, men her fungerer det spesielt bra. "Pop Lie" er i så måte et strående eksempel på en fortelling som handler om en fan sine knuste illusjoner, men på samme tid klarer å formidle noe av det vakre og energiske i det å virkelig være forelsket i et band. Nevnte "Lost Coastlines" har også dette sorgmuntre draget over seg.

Om man skal si noe ytterligere om det musikalske, utover at det lyder lett, poppa og ganske lykkelig, er det verdt å rette blikket mot hvor flinke Okkervil River er til å parre det tradisjonelle med det moderne. Deres inspirasjonskilder later til å være fundert i like deler klassisk pop og rock som Beatles, The Band og Beach Boys, og de siste femten års amerikanske indierock. Man skal være forsiktig med å sammenligne vokalister med Jeff Mangum, men Will Sheff har i det minste noe av den samme appellen i sin stemme. Videre finner vi innslag av klassisk amerikansk folk, litt country og polert vestkyst-pop. Som et annet band vi har vært innom i denne gjennomgangen, har Okkervil River noe klassisk amerikansk over seg - små drypp fra flere tiår med populærmusikk, filtrert gjennom en skarp låtskriverpenn og et band som aldri lar referansene bli overtydelige. I sum ender vi opp med det som rett og slett må kalles en svinegod pop-plate, som både får hjertet til å banke og tankene til å vandre.

Hadde det ikke vært for at jeg hadde billetter til Okkervil Rivers konsert i København i slutten av oktober, hadde jeg trolig ikke investert like mye tid i The Stand Ins. Jeg er veldig glad konserten ga meg en god grunn til å allikevel gjøre det. Årets syvende beste album? Ja, det synes jeg, faktisk. Noen ganger er et knippe velskrevne låter, noen tankevekkende fortellinger og - ikke minst - en gnistrende spilleglede alt som skal til. Når man i tillegg har med et band som tar på seg en såpass ambisiøs oppgave som å lage ikke bare ett, men to album som kretser rundt metatekster om å skrive, spille og lytte til musikk, og atpåtil gjennomfører det på en så fortreffelig måte, er det bare å bøye seg i støvet.

Nøkkelspor: Pop Lie (mp3)
Okkervil River på Myspace

2008, #8: «I want my bones on the firing line»

2009-01-08T18:24:00.009+01:00

Beck
Modern Guilt
[Interscope; 7. juli, 2008]

Rateyourmusic.com: 3.57
Metacritic.com: 77

"Hit me like a gamma ray
Standing in a hurricane
And I'm pulling out thorns"

Vi har allerede vært innom Spiritualized og Mogwai, og i serien "Artister som var innovative på 90-tallet, kjipe på første halvdel av 00-tallet, men i 2008 vendte tilbake til det de kan aller best, nemlig å lage gode plater" har vi nå kommer til Beck Hansen. Denne merkelige mannen var en av få soloartister som var med på å dytte musikken i en ny retning på 90-tallet. Etter den absurde suksessen med låta Loser, gikk han hen og laget et av sitt tiårs mest definerende album, Odelay (1996). Beck var verken den første eller den eneste som kokte sammen hiphop, pop og rock til en blanding som i 1996 må ha vært en åpenbaring for både den ene og den andre, men han var definitvt den som gjorde det med både kunstnerisk og bred kommersiell suksess. Odelay er noe så sjeldent - i alle fall om vi begrenser oss til de seneste tjuefem årene - som et album som på en og samme tid fikk spilletid på radio, ble verdsatt av kritikerne, ble anerkjent av hipsterne og påvirket en hel pop- og rockverden til å endre sitt syn på hva sjangeren kunne representere. Det mest imponerende er kanskje at plata fremstår som både frisk, spennende og relevant den dag i dag, hvilket er langt mer enn man kan si om mange av de andre platene som var med på å gjøre 90-tallet til hva vi husker det som i dag.

Når jeg åpner denne omtalen av Modern Guilt med såpass mange ord om hva Beck drev med for godt over et tiår siden, er det fordi vi må helt tilbake til 1996 for å finne en like inspirert, sprudlende og relevant Beck som den vi fikk servert i 2008. Riktignok fullførte Beck 90-tallet med solide, om enn sprikende utgivelser, og med sin første post-millenium-plate, Sea Change (2002), viste han med et storslagent, melankolsk og i stor grad akustisk album at han såvisst kunne andre ting enn å lage dansbar og hiphop-influert pop. Og kanskje det var i denne leia han skulle ha fortsatt, for i 2005 og i 2006 gjorde Beck det nok mange av hans fans godt kunne tenke seg at han gjorde, men som en kunstner av hans kaliber burde ha forstått at ikke kunne gå bra - han forsøkte å lage Odelay på nytt. Verken Guero eller The Information er svake plater. Men i stedet for å engasjere og begeistre, er de stort sett bare bleke kopier av det Beck hadde gjort så vanvittig mye bedre før. En artist som forsøker å gjenskape en fordums suksess, er nærmest dømt til å mislykkes. Og nettopp med Odelay 2- og 3-forsøkene friskt i minne, og de relativt lave forventningene til en eventueller 4-er de førte med seg, er det vanvittig gledelig å konstatere at Beck endelig har gjort seg selv relevant igjen.

Skjønt, på dette tidspunktet, og før hyllesten av Modern Guilt tar til for alvor, er det verdt å nevne at han fikk hjelp. God hjelp. Danger Mouse, for mange best kjent som den ene halvdelen av Gnarls Barkley, for andre som en produsent som dukker opp både her og der, og gjør mye av det han tar i til gull, ble nemlig hanket inn for å produsere Becks åttende plate på et stort selskap. Og selv om nok Beck skal ha sin del av æren for hvordan Modern Guilt lyder, er det vanskelig å komme utenom at Danger Mouses grønne fingre har gitt plata et yrende liv den trolig ikke ville hatt uten ham. Beck skal uansett ha kreditten for å tørre å bringe et såpass stort navn inn som produsent. Og uansett hvem av dem som har hovedæren for at Beck har gjenoppstått, er det ingen tvil om at samarbeidet har båret frukter.

For sammen har de kledd den befriende korte og konsise Modern Guilt i en ytterst forførende musikalsk drakt. Det er fortsatt beats og pop og sløve vokale bidrag fra Hansen selv, men det er liten tvil om at Danger Mouse har satt sitt preg på ting. Beatsene er noen hakk mer subtile, og ikke like dominerende. Det er med andre ord litt mindre dansbart, men på langt nær mindre fengende. Danger Mouse har også krydret låtene med knitring, knasing og annet elektronisk garnityr som gjør plata til en fryd å høre i høretelefoner. Det foregår hele tiden ting i bakgrunnen, og det helt uten at det føles verken rotete eller irriterende. På overflaten har Beck gjennomført en liten retro-orientert oppussing, som gjør at soundet peker tilbake mot 60-tallet, psykedelia og crispy pop. Uten sammenligning for øvrig gir Modern Guilt noe av den samme syrete følelsen Caribous Andorra gjorde i 2007, selv om Becks retroreise er av det mer fokuserte og pop-orienterte slaget. Blandingen av klassisk Beck, med milde nikk mot hiphop, noen kvessede gitarer, men mest av alt bare perfekt pop-musikk, og det lett syrete og 60-talls-flørtende soundet som ligger som et teppe over hele plata, gir i sum noe som for denne skribent er det soleklart mest interessante, tidsriktige og samtidig innovative Beck har gjort siden den nevnte milepælen Odelay.

Rent tekstmessig er Modern Guilt en ganske mørk plate. Den dreier seg rundt to hovedtemaer, hvorav det ene foregår på mikronivå, det andre på et makronivå. For å ta det siste først, er miljø, natur og frykten for en apokaplypse sterkt tilstedeværende. Du vet, klimakrise og global oppvarming og alt det der vi snakket om før finanskrisa kom. Beck er, som Ravi og Odd Børretzen, bekymra for kloden vår, som ifølge de fleste rapporter er diagnostisert med en mild, men tiltagende feber. Men det er ikke bare kloden som ikke helt er seg selv. Det har lenge gått rykter om at Beck er syk - skikkelig syk. Per dags dato har det vel ennå ikke blitt bekreftet verken om han er så syk som rapportene sier, eller om han er syk overhodet. Men alle som så den lille, vevre mannen på Hove i sommer, kan vel skrive under på at han ikke så helt frisk ut. Og etter tekstene på denne plata å dømme, har i det minste Beck reflektert over at livet er en forgjengelig greie, og at ingenting varer evig. Og når frykten for ens eget ve og vel møter en kollektiv og global frykt for en klimatisk epidemi ingen helt vet hvordan vi skal stoppe, resulterer det i dette tilfellet i noen nakne og mørke tekster, som på en og samme tid er dypt personlige og av global skala. Det er ikke så mye hver enkelt tekst, som den generelle stemningen de formidler, som peker imot en slik tolkning. Der Beck tidligere låt tilbakelent og kul, virker han nå nervøs og usikker. Og det er med på å gi plata en dybde Beck ikke har kunnet diske opp med på evigheter.

Jeg har allerede nevnt det et par ganger, men synes det er verdt å si en siste gang mot slutten av denne omtalen: Modern Guilt er lyden av en Beck som makter å gjøre seg selv relevant igjen. 14 år etter Loser ble en internasjonal hymne for alle slackers, og 12 år etter at Beck var en av klodens aller kuleste menn, vendte i 2008 den snart 40 år gamle mannen tilbake med en plate som ikke bare traff en nerve i tiden, men som også, i all sin musikalske letthet og tekstlige mismod, kan vise seg å ha ganske så lang levetid. En drøy halvtime med perfekt pop-musikk fra en av vår tids fremste pop-låtsmeder. Hva mer kan man forlange?

Nøkkelspor: Gamma Ray (mp3)
Beck på Myspace

2008, #9: «..the sun smells too loud»

2009-01-08T18:00:00.002+01:00

Mogwai
The Hawk Is Howling
[Matador; 23. september 2008]

Rateyourmusic.com: 3,47
Metacritic.com: 76

Til tross for å ha et helt gyselig og relativt kitschy cover, er The Hawk Is Howling ikke bare det beste Mogwai har prestert på mange år, men også en av 2008s ti beste plater. Mogwai kan også sies å være en del av en tendens som var med på å prege 2008, nemlig at artister hvis største både kunstneriske og kommersielle suksesser fant sted på 90-tallet, vender tilbake med bravur, og viser at de ikke har utspilt sin rolle. 90-tallshelten Beck lagde sitt første virkelig gode album siden 2002, Spiritualized laget sitt beste 00-album, mens Magnetic Fields sin støypop-flørt var av det forfriskende slaget. For Mogwai ble linken til 90-tallet kanskje enda tydeligere ved at deres 1997-klassiker Young Team ble reutgitt på vårparten. Og det må kunne sies å være et styrketegn at man i samme år som man minner både fansen og anmelderkorpset på hvor gode Mogwai kunne være på sitt beste, gir ut en plate med nytt materiale som selv om den kanskje ikke er helt på samme nivå, på ingen som helst måte trenger å stå med lua i hånda.

Mogwai har vært ett av de siste ti årenes viktigste aktører innenfor sjangeren som har fått det temmelig pretensiøse og litt intentsigende navnet post-rock. Hver gang jeg med få ord skal forsøke å oppsummere hvordan musikk som plasseres i denne båsen høres ut, ender jeg med å ty til eksempler. Men om man kort skal forsøke å oppsummere stilretningen, kan den kanskje beskrives som instrumental, storslaget og atmosfærisk musikk, med lange låter og fokus på å bygge opp låtene mot et klimaks heller enn å hvile seg på en klassisk vers-refreng-struktur. Sjangeren er en salig blanding av kraut, shoegaze og mer klassisk gitarrock, og minner kanskje mer om klassisk musikk spilt med instrumenter man gjerne kjenner fra rocken, enn rock'n'roll. De fleste av de toneangivende bandene kommer fra Nord-Amerika, og selv om man finner aktører innen sjangeren både i Storbritannia, på Island og i Japan, er det få ikke-amerikanske aktører som har hatt den samme suksessen som Mogwai.

Det interessante med Mogwai som post-rock-band ligger kanskje i det britiske. Det er mulig jeg er i overkant opptatt av geografi og opprinnelse, men jeg synes å ane en nerve av punk og annen britisk gitarrock i Mogwais musikk man sjelden finner hos deres amerikanske sjanger-brødre. Sammenligner man dem med band som Tortoise, Godspeed You! Black Emperor eller Explosions In The Sky, er Mogwais låter kortere, mer presise og mer konsise. Selv om atmosfæren står i sentrum også for Mogwai, er de i langt større grad enn de nevnte band opptatt av å fatte seg i presis korthet, og heller komprimere gitarangrepene sine inn i harde og kompakte pakker snarere enn å la det flyte ut, og ta den brede penselen frem.

Denne tendensen er både videreført, og til en viss grad perfeksjonert på The Hawk Is Howling. Det høres hele veien ut som klassisk Mogwai, men vi må ganske mange år tilbake for å finne et album fra den skotske kvintetten som på en og samme tid er så kompakte og stilsikre, og samtidig utforskende og eksperimenterende. Det er vanskelig å finne opp post-rock-kruttet i 2008, men i den grad året bød på innovative innspill innenfor sjangeren, sto Mogwai for ett av de fremste.

De to mest slående aspektene ved The Hawk Is Howling er hvordan de elektroniske elementene har fått sin naturlige plass i lydbildet, og hvordan fokuset på relativt fengende melodier gjør seg mer gjeldende enn tidligere. Begge deler var for så vidt allerede til stede på Mr. Beast (2006), men der den godt og vel to år gamle utgivelsen aldri helt kom ut av skallet sitt, foredler Mogwai nå de samme elementene både med inspirasjon og teft. De elektroniske impulsene er ikke lenger bare et krydder, men snarere en bærebjelke i noen av de mest dirrende soniske angrepene på The Hawk. Samtidig er er det som nevnt gjort plass til noen virkelig vakre, og relativt sorgløse melodier. "The Sun Smells Too Loud" er på en og samme tid platas klart beste spor, og det lyseste og mest optimistiske Mogwai kanskje noen gang har gjort. Men for et band som sjelden har hatt for vane å være endimensjonale, er det ganske naturlig at den harde sola også gjør at omgivelsene kaster mørke skygger. Det blir tydelig i det det på grensen til euforiske omkvedet som bærer låta, følges opp et noe mer avventende og nølende parti, der man skimter den øyenbrynrynkende skepsisen det å være totalt blendet av sollyset før med seg.

Foruten "The Sun Smells Too Loud", og det nærmeste man kommer en singel fra plata, "Batcat", har jeg vanskelig for å trekke frem høydepunkter. Når det kommer til post-rock-utgivelser kan det være en like stor fordel som ulempe. Mørk, instrumental og sonisk rock trenger ikke fange oppmerksomheten hvertannet minutt. Det holder at den trekker deg inn i et univers, og lar deg forbli der plata igjennom.

Og det er akkuat der The Hawk lykkes, i å hensette lytteren til en stemning som til tross for at plata har både topper og bunner når det kommer til tempo, intensitet og volum, aldri slipper helt i taket i deg. I så måte er The Hawk Is Howling et særdeles godt post-rock-album, og det er kanskje mer beskrivende enn noe annet jeg har skrevet sålangt: God post-rock griper tak i deg på en helt spesiell måte, og nettopp følelsen det gir å gli inn i den stemningen god post-rock kan skape, er mer enn nok til å forsvare en topp 10-plassering på en liste over 2008s beste plater.

Nøkkelspor: The Sun Smells Too Loud (mp3)
Mogwai på Myspace

Om å ta seg vann over hodet

2008-12-29T11:03:00.002+01:00

Jeg vet jeg for en drøy måned siden lovte at 2008 skulle være ferdig oppsummert innen utgangen av året. Jeg sjokkerer vel ingen om jeg nå konstaterer at den lovnaden ikke innfris. Men komplett oppsummering, det skal det nok bli, selv om jeg må ta 2009 til hjelp. 5. januar er jeg ferdig med semesteroppgaven det virker som det har tatt en evighet å fullføre, og da skal det nok bli fortgang i ting. Så får jeg heller se på meg selv om en sunn motvekt til de som postulerer de endelige listene før årets siste måned i det hele tatt er i gang.

Så følg med - de ni siste platene er på vei!

Massive high!

2008-12-19T12:02:00.003+01:00

Tror jeg nøyer meg med å si følgende: Franz Nicolay er verdens kuleste keyboardist i verdens aller beste band. I går fikk jeg, en time etter å ha sendt ham en liten beskjed på Facebook med en desperat forespørsel om de ikke kunne vende tilbake til Europa for å gjøre opp for de avlyste konsertene i høst, svaret dere kan bivåne ovenfor.

Ganske glad nå. Ganske glad.

That's great, it starts with an earthquake

2008-12-16T14:38:00.004+01:00

Selv om denne bloggen i desember primært både har handlet, og skal fortsette å handle om musikk, 2008 og alle de fine platene vi var så heldige å få høre, må jeg nesten bryte inn, og fortelle litt om mitt siste døgn i Danmark før juleferien, som var preget av to relativt rystende - i både bokstavelig og overført betydning - hendelser.

Mandag kveld satt jeg hjemme i sofaen, drakk en flaske vin og hørte på R.E.M.s Document. Den inneholder en av 80-tallets aller beste låter, nemlig "It's The End Of The World As We Know It (And I Feel Fine)", og det er fra denne låtas åpningsstrofe tittelen på dette innlegget er hentet fra. Skjebnen ville ha det til at Michael Stipes linje bare få timer senere skulle gå troll i ord.

Tirsdag morgen våknet jeg nemlig av noe såpass eksotisk som et jordskjelv. Et fuckings jordskjelv! Klokka var nesten halv sju, og selv med rødvinen fortsatt ravende rundt et sted i systemet mitt, og den relativt tunge søvnen slik stimuli medfører, våknet jeg umiddelbart av den semi-voldsomme ristingen. I hodet var jeg så vidt innom muligheten for at noe kunne ha eksplodert, men overraskende raskt konstaterte jeg at den mest nærliggende forklaringen - hvor sykt det enn høres ut - måtte være at lille Danmark var utsatt for jordskjelv. Jeg var imidlertid ikke helt klar for å stå opp, men en time senere karret jeg meg ut av senga, fikk skrudd på TV-en, og hørte antagelsene om at det var tidenes størst jordskjelv i Danmark. Så fikk jeg i alle fall med meg dét. Jeg må derimot innrømme at jeg hadde litt vondt av det som må være en av Danmarks største eksperter på jordskjelv - han ble intervjuet både titt og ofte i løpet av tirsdagen. Han hadde nemlig sovet over hele greiene. Tenk å være såpass interessert i jordskjelv at det er det du velger å jobbe med, og når tidenes mest rystende skjelv rammer det lille landet du bor i, så sover du. Det er litt som om Knut Jørgen Røed-Ødegård skulle forsove seg til en solformørkelse (hvilket naturligvis aldri vil skje, da nevnte populærakademiker åpenbart forbruker amfetamin i industrielle kvanta).

Uansett, tirsdagen forløp videre uten de store hendelsene. Onsdag var det derimot klart for action igjen. Jeg skulle reise hjem fra Danmark til Norge med fly, og som den gode nordmannen jeg er var ikke det første jeg gjorde etter å ha landet å stille meg ved (eller ikke ved, men så tett som overhodet mulig inntil) bagasjebåndet, men snarere å sporenstreks lokalisere og oppsøke tax free-foretningen. Som den drevne tollfrihandler jeg er, tok det ikke lang tid før jeg sto ved en kasse, med hendene fulle av varer som koster det tredobbelte i Norge. Skuffelsen var derimot stor da jeg etter å ha ført magnetstripen gjennom terminalen, og tastet den firesifrede koden, fikk den nedslående beskjeden "AVVIST". Som seg hør og bør forsøkte jeg naturligvis igjen, samtidig som jeg lirte av meg en standardfrase om at joda, det skulle da være penger på kortet. Hvorfor jeg gjør dette etter å ha jobbet flere år i butikk, aner jeg ikke, for jeg vet jo at det ikke er slik at maskinen lyver, og at om den på første forsøk registerer at det ikke er penger på kontoen tilknyttet kortet, er det rimelig dårlige sjanser for at dette er endret til forsøk nummer to. Det ble, som det våkne leser allerede har gjettet seg til, intet kjøp.

Men å tomhendt forlate et område der tungt skatte- og avgiftsbelagte varer kan kjøpes til spottpris, strider mot alt som heter instinkter, fornuft og samvittighet. Derfor ringte jeg min bank-arbeidende far, og spurte om han kunne sørge for å midlertidig bemidle meg i en slik grad at jeg ble satt i stand til å kjøpe tollfrie varer. Da han imøtekom denne forespørselen, hadde jeg i det minste nok skam i livet til å spørre om det var noe jeg kunne ta med hjem til jul, og ønsket gikk på en flaske med gin heller en akevitt ("Vi har så mye akevitt... gin går unna uansett"). Gin ble kjøpt, transaksjonen ble godkjent, og jeg vandret glad og fornøyd mot den grønne delen av tollområdet.

Og her, mine damer og herrer, er det jordskjelv nummer to, denne gangen i overført betydning, finner sted. Jeg vet ikke hva det er med tollere, men jeg vet at jeg aldri noen gang har blitt stoppet i tollen. Og frykten for å nettopp bli stoppet har stort sett ført til at jeg kun unntaksvis har smuglet med meg noen dråper ekstra. Denne gangen hadde jeg derimot ikke bare gin til pappa, jeg hadde også med meg en medbrakt gin til Jonas, pakket godt inn i skittentøy i den ordinære bagasjen min. Derfor gjorde hjertet et ikke så rent lite hopp da en skummel, stor og høy toller i lyseblå skjorte vinket meg inn i det nærliggende avlukket. Nå gikk det til helvete.

Den videre seansen er litt tåkete for meg, men jeg husker det meste sånn passe tydelig. Jeg setter bagasjen på båndet som går gjennom scanneren, tolleren registerer noe på skjermen, og ber om å få se i tax free-posen min. Jeg stotrer frem at det er en gin-falske der, og legger til at jeg har en flaske for mye. Tolleren spør om jeg har med for mye tobakk, og jeg svarer nei, hvorpå han kaller til seg den andre tolleren, og med et merkelig tonefall sier noe sånt som dette. "Du, han her har med seg ei flaske for mye...såeeeh.... hva gjør vi med det a?". Den andre tolleren, som åpenbart var scanningmannens overordnede sier "Det får være opp til deg, det". Et par sekunders knusende stillhet følger, før jeg hører de i aller høyeste grad befriende og forløsende ordene: "Ja, det får gå for denne gangen da, siden det er jul. Men neste gang tar vi fra deg alt sammen, og du får 300 kroner i bot". Jeg: "Takk...! Hadebra". Han: "Hadebra.".

Til tross for at jeg er overlykkelig for sakens utfall, har jeg et par aspekter jeg har lyst til å rette fokus mot:

*Det er per definisjon greit å smugle, så lenge du ikke smugler mye. Effektiv grense for hvor mye brennevin du kan ta med deg inn i landet er den dobbelte av hva regelverket sier
*Det er åpenbart smart å smugle i høytidene, for om jeg skal ta tolleren på ordet, ville jeg ikke sluppet like billig unna om vi ikke sto foran en av de religiøse høytidene
*Det er en komplett skjønnsmessig vurdering hvorvidt en som bryter det foreliggende regelverket skal straffes i henhold til dette, eller ei. Denne gangen fikk mannen med scanning-maskinen frie tøyler av sin overordnede, og han lot meg gå.
*Straffen for å bli tatt med to liter brennevin i stedet for én er at man blir fratatt varene, og blir ilagt et gebyr på 300 kroner. Å kjøpe to liter gin på tax free, koster cirka 200 kroner. Plusser vi på forelegget, snakker vi om til sammen 500 kroner. Å kjøpe to liter med gin i Norge (0,7 + 0,35*2) koster minst 500 kroner, antakelig en hel del mer. Om man derfor smugler én flaske hver eneste gang man reiser, kan man bli tatt annenhver gang, og fortsatt ikke tape penger på det. Det slår meg at straffen for å bedrive småsmugling er uforholdsmessig lav, og med mindre du er innvandrer, eller ser ut som en, er sjansene for å bli stoppet annenhver gang man passerer gjennom den grønne sonen omtrent like stor som for at vinmonopolet gir bort brennevin gratis.

Det er jo litt rart at man har a) regler, og b) mennesker som er ansatt for sørge for at reglene blir overholdt, men når menneskene som er satt til dette oppdager at det foreligger brudd på reglene, unnlater de å gjøre noe med det. Jeg er glad, altså. For all del. Men det er jo litt rart. Moralen må uansett bli at det lønner seg å smugle, men at man maksimerer sine sjanser for å komme fra deg med både spriten og lommeboka i behold om man gjør det i høytidene.

Puh, det var det. Et par rystende dager, altså. Jeg håper juleferien her hjemme i Hønefoss blir litt mer behagelig og bedagelig. For at den skal bli det, må jeg nesten gjøre meg ferdig med den 25-30 sider lange oppgaven jeg så vidt er halvferdig med. Den som setter halvferdig oppgave i sammenheng med et umenneskelig langt blogg-innlegg om veldig lite, har oppdaget en korrelasjon som trolig har noe med den virkelige verden å gjøre.

Vi ses på Lloyds om 13,67 normalsider.

2008, #10: «...and turn the white snow red as strawberries in the summertime»

2008-12-15T20:35:00.007+01:00

Fleet Foxes
Fleet Foxes
[Subpop; 3. juni, 2008]

Rateyourmusic.com: 3.78
Metacritic.com: 87

"Lie to me if you will at the top of Beringer Hill
Tell me anything you want, any old lie will do
Call me back to you
Back to you"

Det er litt merkelig å føle behovet for å forsvare at en plate bare fremstår som årets tiende beste. Av de omkring femti platene jeg eier på fast format, og følgelig har hørt nok på til å gjøre meg opp en mening om, er Fleet Foxes' debutalbum blant de aller mest interessante. Så hvorfor åpner denne omtalen med et forsvar?

Det har naturligvis å gjøre med den helt absurde oppmerksomheten debutantene fra Seattle har blitt viet i løpet av 2008. For ett år siden var det knapt et menneske som visste hvem Fleet Foxes var, mens de per desember er for musikken i 2008 det Obama har vært for politikken. Det hele startet, slik det de siste årene har startet for en rekke andre band, på det innflytelsesrike SXSW-arrangementet i Austin, Texas i mars. Den voldsomme happeningen, som er en god blanding av verdens største bransjetreff og verdens største klubb-festival, har de seneste årene vist seg å gi en bra pekepinn på hva som går fra undergrunn til mainstream i løpet av få måneder, og tar man en titt på årets program for festivaler som Øya eller Roskilde, og sammenligner dem med dekningen fra SXSW fra 2006 og 2007, finner man ganske mange sammenfallende navn. I år var det altså Fleet Foxes som ble kåret til den store vinneren, og hypen ble ytterligere forsterket gjennom utgivelsen av Sun Giant EP i mars, og endelig det selvtitulerte debutalbumet i juni, sistnevnte for øvrig til relativt samstemt hyllest i pressen (hvilket en gjennomsnittelig score på 87/100 er en grei indikasjon på). Sommeren ble brukt til å spikre ryktet som et strålende live-band, og når en hel verden i desember gjorde opp status for året som gikk i listeform, var det få publikasjoner som ikke hadde Fleet Foxes på en av de aller gjeveste plassene.

Og man kan jo i grunnen ikke gjøre så mye annet enn å kaste seg på bølgen, for Fleet Foxes er et nydelig album som med det som fremstår som både en dyp, bred og inderlig facsinasjon for alt som er amerikansk, samler trådene fra hundre års musikkhistorie til noe som både føles tradisjonelt, innovativt og tidløst. Foruten elektrisk gitar og bass, er det lite som tidfester dette til 2008, eller for den sakens skyld, til denne siden av 2. verdenskrig - det er som om disse låtene, både hva tekst, melodi og instrumentering angår, like gjerne kunne stammet fra 20- eller 30-tallet. Fleet Foxes har en aura av noe naturlig, i ordets rette forstand. Man får følelsen av å lytte til noe rent og uhildet, noe som har fått utvikle seg i en parallell dimensjon, upåvirket av utvikling, teknologi og moderne tankegods.

Allikevel føles det veldig riktig at et band som Fleet Foxes ikke bare debuterer, men også får suksess i 2008. Som alt annet går trender innen musikken i bølger, og sett i lys av den urbane, kjølige og street-smarte indiercoken/(post)-post-punken som var så dominerende fra omkring 2001 til 2005, er det kanskje ikke annet å forvente enn kompassnåla nå peker vekk fra byen og ut mot naturen. Stadig flere band har de seneste årene nådd et bredt publikum med pop og rock solid tuftet på det erke-amerikanske, og heller enn å vende seg mot et skittent og Tatchersk Storbritannia anno 1982, heller ser tilbake mot den romantiske oppfatningen et fordums Amerika. Ikke alle har det samme uttrykket, rent musikalsk, men det er liten tvil om at band som The Shins, Band Of Horses og Okkervil River har en større forkjærlighet for amerikansk folk, folkrock, americana, country og sørstatsrock. Selvfølgelig snakker vi ikke om pastisjer her, men snarere hvor man ender om man trekker linjene for inspirasjon langt nok tilbake.

Fleet Foxes er på mange måter selve perfeksjoneringen av denne trenden. For selv om man ved de første gjennomhøringene får følelsen av at dette kunne vært en sytti år gammel glemt skatt, forstår man etterhvert at albumet også er formet av det som har skjedd etter krigen. Flere av sporene har for eksempel en struktur og oppbygning som er utenkelig pre-rock'n'roll. Og den elegante måten de parrer herlige pop-melodier med et stort, luftig og naturlig sound, sender åpenbare nikk til vestkystrock som CSNY. Den akustiske folken på 60-tallet, og måten Gram Parsons, The Byrds og flere andre var med på å parre folken med rocken mot slutten av samme tiår, lurer også i kulissene. Men det kan ikke rokke ved det faktum at Fleet Foxes lyder som noe ganske unikt i måten de kanaliserer disse inspirasjonskildene på. Det er en fantastisk følelse å la Fleet Foxes ta deg med på en reise på kryss og tvers av hele USA, frem og tilbake mellom ulike tidsepoker og gjennom alle de fire årstidene. I sommer føltes Fleet Foxes som den perfekte plata for en het sommernatt. Nå som snøen har kommet, virker den like naturlig som akkompagnement til en vandring gjennom vinterhvite skoger.

Så hvorfor er ikke Fleet Foxes årets beste plate? Det er ikke så helt lett å sette fingeren på, og det handler mest av alt om at den siste følelsen av virkelig perfeksjon, aldri helt dukker opp. Soundet og stemningen er helt fantastisk, og både låtene, instrumenteringen og harmoniene er fortryllende. Men det mangler kanskje ørlite progresjon? Den beste måten jeg kan forklare hva jeg savner fra Fleet Foxes, er å vise til når de virkelig oppnår perfeksjon. Avslutningen på "Ragged Wood" er nemlig noe av det mest rørende, inderlig vakre og samtidig rockende tøffe 2008 hadde å by på. Her tar bandet stemningene de er så gode til å formidle, og trekker det til et nytt nivå, i et crescendo som uten å ha noe som helst med rock'n'roll å gjøre, rocker mer enn det meste. Nå kan man ikke skape slike magiske øyeblikk på hver eneste låt gjennom en hel plate, men allsidigheten og dybden bandet oppviser i en slik låt, kunne med fordel ha vært overført til andre låter også. Da hadde Fleet Foxes gått fra å være et vakkert stemningsdokument med historisk forankring, til et sant mesterverk av rockehistoriske proporsjoner.

Men, hei, dette var debutalbumet. Hvem vet hva den skjeggete, men unge, gjengen finner på ved neste korsvei? Fleet Foxes vil nok bli flittig spilt i 2009 også, og er - til tross for den sobre tiendeplassen på denne lista - på mange måter soundtracket til året som gikk.

Nøkkelspor: Ragged Wood (mp3)
Fleet Foxes på Myspace

2008, #11: «...strange victory, strange defeat»

2008-12-12T10:10:00.008+01:00

Silver Jews
Lookout Mountain, Lookout Sea
[Drag City; 17. juni, 2008]

Rateyourmusic.com: 3.39
Metacritic.com: 78

"And failure's got you in its grasp
and you're reaching for your very last
vicious beginning"

Det har blitt påstått både her og der at Lookout Mountain, Lookout Sea er lyden av en Dave Berman - sanger, gitarist, låtskriver i, og, sammen med kona si, det eneste egentlige medlemmet av Silver Jews - som har blitt lykkelig. Etter å ha bruk sensommeren og høsten til å bli godt kjent med det som kun er Silver Jews' sjette album på godt og vel femten år er den mest nærliggende responsen til en slik påstand at alt er relativt.

Silver Jews er kanskje mest kjent - i den grad man kan si de er særlig kjent for noe overhodet - å være prosjektet Stephen Malkmus, best kjent fra Pavement, har lånt både stemmen og gitaren sin til et par ganger i løpet av de siste ti årene. På samme tid som det er fint at Pavement-fans kanskje får øynene opp for et av de flotteste bandene USA har hatt å by på siden midten av 90-tallet og frem til i dag, er det litt trist at når man snakker om Silver Jews, er det først og fremst i form av bisetninger relatert til nettopp Malkmus' deltagelse. Nå har kanskje ikke Berman selv gjort sitt ytterste for å presentere bandet sitt for et bredere publikum heller, for til tross for å ha vært aktiv under det spenstige navnet sent på 80-tallet, var det ikke før i 2006 han la ut på turné for første gang noensinne. Nå var det vel heller ikke bare viljen det sto på, for som en annen kar vi har vært innom tidligere i denne gjennomgangen, har heller ikke Berman hatt det så helt greit. En salig blanding av depresjoner og avhengighet til diverse rusmidler kuliminerte i 2003 i et selvmordsforsøk og påfølgende innleggelse. Rockemyten unnlot heldigvis å bli komplett, og i 2005 kom det mesterlige comeback-albumet Tanglewood Numbers, etterfulgt av den nevnte turnéen.

Og nå er altså Dave Berman lykkelig. Eller er han? Lookout Mountain, Lookout Sea er heldigvis, i tradisjonell Silver Jews-stil, litt for subtil og mangefasettert til at man kan gi noe entydig svar på det. Men jeg kan forstå at førsteinntrykket - særlig om man har best kjennskap til de to mest bejublede albumene, American Water (1998) og Bright Flight (2001) - kan peke i den retningen. Til tross for at også en og annen av låtene på Silver Jews' fire første plater skimter lyset i enden av tunnelen, er nær på alle låtene preget av et mørke og en melankoli som føles langt mer som noe humant, ektefølt og derfor så rørende og noen ganger skremmende, enn som et stilgrep. På Tanglewood Numbers ble derimot den mer lystige siden av country-musikken tatt inn i varmen, og dette er tildels videreført på årets utspill, noe som defintivt kan tolkes som at Berman er - igjen, relativt sett - lykkelig. En låt som "Open Field" må for eksempel være noe av det mest harmoniske Dave Berman har hatt noe med å gjøre.

Men selv om Berman tilsynelatende lever det gode liv sammen med kona Cassie i et lite hus rett utenfor Nashville, er det åpenbart at tungsinnet ikke helt har forlatt den 41 år gamle kroppen. Åpningssporet med den megetsigende tittelen "What Is Not But Could Be If" er et perfekt eksempel på ambivalensen som i positiv forstand preger plata. De dystre versene ser ettertenksomt tilbake på alt som har gått feil, og følgene det har fått. Men i refrenget lysner det musikalsk, og man aner en kime av håp i tekstlinjene også. Det er altså både lov og fruktbart å ha to tanker i hodet på én gang. Et annet møte med noe av den samme tvetydigheten kommer i det som er et av platas aller beste spor, igjen med en beskrivende tittel: "Strange Victory, Strange Defeat". Refrenget føles musikalsk som en triumf, og det støttes opp av en sjeldent oppstemt Berman som messer "strange victory!" hele tre ganger, før han lakonisk bryter rytmen i det den fjerde gjentagelsen uteblir, og tørt avslutter med "strange defeat". For en som først forelsket seg i Silver Jews i møtet med Tanglewood Numbers er det naturlig å trekke en parallell til åpningssporet på 2005-plata, der Cassie med sin lyse, vakre røst ufullendt, og ut i luften synger "If it gets really, really bad...", og ektemann Dave avbryter henne med et tørt "Let's not kid ourselves - it gets really, really bad". Lyset i enden av tunnelen kan like gjerne være et tog.

I det hele tatt er det vanskelig å komme utenom enkeltsporene når man skal oppsummere Lookout. Albumet føles til tider som en novellesamling der Berman som en koselig, men litt bitter onkel tar rollen som forteller av historier fra en svunnen tid, og som alltid ender med en moral relatert til tanken om at det som fremstår som godt ikke alltid er det, og motsatt. Den underlige og maritime "Party Barge", med måkeskrik og skipsbjeller, er en anomali i Silver Jews-katalogen, der Berman forlater innlandet og Nashville, og setter kursen sørover mot Atlanterhavskysten. Det er også verdt å nevne den ordrike og innfløkte Dylan-inspirerte "San Fransisco B.C.", der en barberer må bøte med livet, og Berman blir forlatt av en make som ser bedre muligheter annensteds hen. Men det er også en og annen av disse novellene som ikke engasjerer i like stor grad. Det blir aldri virkelig kjedelig, men låter som "My Pillow Is The Threshold" og avslutningen "We Could Be Looking For The Same Thing" blir satt litt i skyggen av de mer inspirerte narrativene.

Derfor er det også litt vanskelig å sette fingeren på hva Lookout Mountain, Lookout Sea har å formidle som plate. Er Dave Berman en ny og bedre mann? Har han funnet lykken der nede i det Tennessee han så inderlig ønsket å reise til i 2001? Eller er Mørket uadskillelig fra Mannen, og for evig innkapslet i Den Fortvilte Kunstneren? Heldigvis trenger man ikke sette verken én eller to streker under svaret. Man kan nøye seg med å fortape seg i noen nydelige, ambivalente fortellinger som verken konkluderer med det ene eller andre, men som kanskje gir en følelse av å ha forstått en ting eller to om det å leve et liv som ikke er helt A4, og et forsterket håp om at Berman tar med seg Cassie og et lite knippe andre musikere, og vender tilbake til Europa for å gi oss noen leksjoner fra scenekanten.

Nøkkelspor: Strange Victory, Strange Defeat (mp3)
Silver Jews på Myspace.

2008, #12: «Teen creeps, please don't leave me dead»

2008-12-09T18:50:00.007+01:00

No Age
Nouns
[Subpop; 6. mai, 2008]

Rateyourmusic: 3.47
Metacritic.com: 79

"Wash away what we create
I hate you more, I hate this place
I know why I feel this way"

Det er noe umiddelbart, rått og veldig, veldig friskt over Nouns. "In medias res" er en frase jeg tviler på jeg har anvendt siden ungdomsskolens norsktimer, men den rinner meg i hu når det gjelder No Ages langspillerdebut - å bli kastet inn i platas første spor er nemlig litt som å åpne en vilkårlig dør i kjelleren på den lokale ungdomsklubben, og registrere at man befinner seg midt i et grumsete og kaotisk, men allikevel fokusert inferno. Gnagende og rustne gitarer sliper seg mot et stakatto trommemønster, og selv om det hele fremstår som ganske uferdig, skimter man også noen frekke, ungdommelige ambisjoner, pakket inn i desillusjonert frustrasjon og trass.

Allikevel er ikke No Age så ferske som introduksjonen kan tyde på. Duoen, bestående av Randy Randall (tøft navn) og Dean Allen Spunt (også, om enn på en lit annen måte, tøft navn), har allerede rukket å eksistere i tre år, og har allerede rukket å gi ut en slags kompilasjon. Weirdo Rippers (2007) er en litt nemlig en litt merkelig utgivelse. Den 26. mars i fjor pøste nemlig No Age ut ikke mindre enn fem EP-er/singler på forskjellige selskaper - altså fem utgivelser på fem selskaper på én dag. Disse utspillene ble samlet på CD-format senere samme år, da med tittelen nevnt litt ovenfor. Til tross for platas litt merkelige bakgrunn, føles den overraskende koherent og enhetlig, og den vitnet om et spennende band som fikk voldsomt mye ut av sin relativt sparsommelige besetning. Det merkelige med forholdet Weirdo Rippers/Nouns er hvordan den førstnevnte er variert, moden og tilsynelatende seriøs, mens den sistnevnte er en oppvisning i rå, upolert og rett-fra-kjelleren-punk. Sistnevnte høres ut som et klassisk debutalbum, mens førstnevnte høres ut som en klassisk oppfølger.

For Nouns er enkelt og greit et skittent oppkok av punk, indierock, støy og pop. Rent soundmessig er det så enkelt og rett frem som man får det - en overstyrt og støyende gitar, stakkato og enkel tromming, og på toppen - eller i midten - av det hele, en gneldrende, klagende vokal som høres ut som den kommer fra garasjens innerste kroker. Med Weirdo Rippers i bakhodet kan man vanskelig komme utenom tanken at dette er hundre prosent tilsiktet. Kompilasjonen viste at No Age, om de ville, var i stand til å skape, om ikke akkurat sofistikerte og finslepne, så i alle fall luftige og dynamiske låter. På Nouns er alt rørt sammen til én grøt, og det må være gjort med hensikt. Greit, det, for det funker. Den primale følelsen av å bli kastet inn i en garasje, eller et mørkt og fuktig øvingslokale i en forstatskjeller, er noe av det som gjør opplevelsen så frisk.

Punk med hjerne, støy med hjerte og gode poplåter dynket i søle. Nouns vil ikke bli stående igjen som en av 2008s mest monumentale plater, men den representerte en friskhet og råskap som få andre var i stand til å skape i inneværende år.

Nøkkespor: Teen Creeps (mp3)
No Age på Myspace.

2008, #13: «Leaving you with the sweet, sweet music»

2008-12-05T14:13:00.005+01:00

The Alexandria Quartet
The Alexandria Quartet
[Your Favourite; 5. mars, 2008]

Rateyourmusic.com: 3.50
Metacritic.com: N/A

"Me I'm just a guy who lives for rock'n'roll
I live the simple life with no purpose or no goal
Getting drunk in the backseat while you are at the wheel
Making toasts and singing songs about the way I like to feel"

Det er alltid en eller annen grunn til at man lytter til musikken man gjør. Du må gjerne si at det er selvfølgelig, og det er det jo (selvfølgelig) også. Men det er kanskje man bør reflektere litt over engang i blant. Jeg investerer for eksempel langt mer tid i plater jeg har betalt penger for enn de jeg bare har lastet ned. Jeg investerer også mer tid en plate jeg har betalt hundreogfemti kroner for, enn en jeg fant til 40 kroner i en eller annen tilbudshylle. Kjøper jeg en plate av et band jeg fra før av har et godt forhold til, er jeg villig til å bruke mer tid på å avsløre dens eventuelle potensiale enn om det er komplett ukjent band jeg lytter til. Og ting anbefalt av venner, folk jeg anser for å ha peiling på musikk, eller har bra kjennskap til mine preferanser når det kommer til musikk, får alltid en ekstra runde eller to i spilleren, av ren goodwill for vedkommende som kom med tipset. Men har det egentlig noe å si? Sånn i ettertid, mener jeg - så lenge man har hørt nok på en plate til å kunne konkludere med at den er svært bra, er årsakene til de gjentatte spillingene temmelig irrelevante. Det interessante er hvorvidt man etter de gjentatte spillingene har fått en ny favoritt.

Når jeg innleder omtalen av inneværende års 13. beste plate med disse ordene, er på den ene siden et forsvar, samtidig som jeg ikke ønsker at det skal oppfattes som ett. Jeg vet nemlig med meg selv at jeg aldri hadde spilt The Alexandria Quartet mange nok ganger til at jeg hadde blitt glad i den om det ikke var fordi vokalist og låtskriver Odd Martin Skålnes ikke bare var kollegaen min da plata kom ut, men også er en knakende fin fyr. For når man kjenner en knakende fin fyr, og bandet hans gir ut en plate, er det klart man investerer mer tid i nettopp den plata enn i en hvilken som helst annen plate av et hvilket som helst fremadstormende norsk band. For å si det jeg har nå har sagt med mange ord med litt færre: At jeg kjenner unge herr Skålnes gjør albumet verken mer eller mindre godt enn om det motsatte hadde vært tilfellet - men det er helt klart en sterkt medvirkende faktor til at jeg spilte plata nok ganger til å kunne gjøre meg opp en skikkelig mening om dets kvaliteter.

For Alexandria Quartet, med bakgrunn fra blant annet Haugesund og Bergen, men nå stasjonert i London, er et band det er fryktelig lett å avfeie som litt kjedelig, på bakgrunn av en følelse av at du har hørt dette tretti tusen ganger fra før. Og det har du jo, på sett og vis også, for streit og radiovennlig poprock er noe vi stort sett har blitt proppet ørene våre fulle av så lenge vi har levd. Men, herregud, dette er bra poprock, og uansett hvor overeksponert jeg er for poprock generelt, blir jeg aldri lei av å høre noen som virkelig mestrer kunsten å skrive bunnsolide låter, med både masseappell nok til å fri til den jevne radiolytter, men samtidig krydre hver eneste låt med nok detaljer til at den mer konsentrerte lytter stadig får nye gaver i fanget.

Det gir på en måte mening at bandet nå har forlatt den norske pop-hovedstaden Bergen, og reist for å prøve lykken i England. Det hviler nemlig noe umiskjennelig britisk over hele denne debuten: Låtstrukturer som ikke ville ha vært malplassert på The Bends, noen gitarer fra noen Manchester-jyplinger en gang rundt 1994-'95, og noen dråper stadionfrierier á la Coldplay. Alexandria Quartet høres aldri ut som kopiister - langt derifra. Men stemningen, den lukter fish n'chips lang vei. Allikevel er de kanskje på sitt aller beste når de serverer en låt som føles unik, og verken bundet av tid, sted eller inspirasjonskilder. Det gjør de på det aldeles fantatiske åpningssporet "Leaving You With The Music", den friskeste norske pop-låta på mange år. Fra det bunnsolide kompet via den florlette akustiske gitaren og de karakteristiske, men aldri dominerende trommefigurene, til det syrlige og elegante pianoet som bærer andreverset på sine skuldre, er dette pop-perfeksjon.

Det bør kanskje også legges til at Alexandria Quartet, til tross for å være alt fra bra til veldig bra på plate, tar alt et hakk videre i live-drakt. Det er som om hvert eneste farge de har på paletten blir litt sterkere og klarere på scenen. Det gjelder i særlighet Skålnes' imponerende stemmeprakt - det er ikke det at stemmen drukner på plate, den er bare ikke like dominerende. Live fremstår den som uttrykkets sentrum, det alt det andre dreier rundt. Mens det vokale stiger frem og blir vakrere, tenderer bandet til å gjøre særlig de allerede rocka låtene, enda noen hakk skitnere, tyngre og seigere. Når de lar låte skli ut i regnende gitarer over et bunnsolid komp, er det også blant landets bedre rockeband.

The Alexandria Quartet er en debut med både hjerte og hjerne, og selv om den har sine skjønnhetsfeil, og muligens mister litt av piffen mot slutten, er det 2008s 13. beste plate. Med base i London, og et andrealbum som kanskje blir enda mer enhetlig og spisset, skal det bli svært spennende å følge dem fremover.

Nøkkelspor: Leaving You With The Music
The Alexandria Quartet på Myspace.

2008, #14: «...got a hurricane inside my veins»

2008-12-02T10:18:00.008+01:00

Spiritualized
Songs In A&E
[Sanctuary; 5. mai, 2008]

Rateyourmusic.com: 3.46
Metacritic.com: 76

"So death take your fiddle/ and play a song for me
Play a song we used to sing/ the one that brought you close to me
Play a song and I will sing along"

Jason Pierce har aldri vært spesielt opptatt av verken de små eller de nære ting. Gjennom de siste 20 årene har han stort sett fokusert på to ting: Å lage musikk som er såpass grandios, pompøs og kosmisk at lite på den siden av den ikke-ironiske prog-rocken kan måle seg med proporsjonene, og samtidig få stappet i seg så mange illegale substanser som overhodet mulig. Vi snakker her om mannen hvis favorittema når det kommer til tekster er gud, himmelen, frelse og tilgivelse, men som også er såpass glad i å ruse seg at et av platene han har vært med på å skape, har fått tittelen Taking Drugs To Make Music To Take Drugs To. Kombinasjonen har ført til noen ganske fantastiske plater, som badet i strykere og storhet har et religiøst preg, men har trolig også gitt Jason Pierces 43 år gamle kropp, herunder både hjerne, lever og hjerte- og karsystem, en solid trøkk eller to.

Derfor var det også smått paradoksalt at da Jason Pierce, eneste varlige og faste medlem av Spiritualized, i 2005 var så nær døden at kjæresten hans fikk tilbud om sorgterapi, var det verken heroin, alkohol eller noe som helst annet potensielt skadelig stoff som var synderen. Det osm holdt på å ta livet av en av Storbritannias mest dopglade menn var... lungebetennelse. Da 7/7-bombene påvirket sykehuset Pierce lå på, og han måtte flyttes i all hui og hast, var det etter sigende bare flaks at han overlevde. Det er naturligvis gledelig i et humant perspektiv. Men det er også gledelig i den forstand at Songs In A&E ble en realitet.

I lys av overnevnte hendelse, er det kanskje ikke så rart at A&E blir tolket som en fortelling om hvor nær Pierce var å forlate denne verdenen. Én betyding av A&E er for eksempel "Accident and Emergency", og fargetonene og fonten på coveret forsterker følelsen av at dette handler om noe helse- og behandlingsrelatert. Når i tillegg rytmen i "Death Take Your Fiddle" minner mistenkelig om lyden av en respirator, og låtens første tekstlinje inneholder ordet "coma", er det nærliggende å tolke albumet som reaksjonen på det Pierce var igjennom. Men store deler av A&E ble faktisk spilt inn før Pierce pådro seg lungebetennelsen, og med tanke på Spiritualizeds hang til de virkelig store temaene også på tidligere plater, kan det godt hende at våre fortolkende ører legger mer i ordene enn det som i utgangspunktet var tiltenkt. Det vil i så fall ikke være første gang en plate tillegges budskap som en direkte årsak av utenfor-musikalske hendelser.

Uansett: Songs In A&E er en Spiritualized-plate slik vi har lært å kjenne platene fra den kanten - og samtidig ikke. Sammenlignet med Amazing Grace (2003) er dette definitivt nærmere klassisk Spiritualized, med et fokus på den nevnte storheten, på sveipende, myke strykere og på en like sakral som spacerocka stemning. Men sammenlignet med relativt koherente affærer som presist titulerte Ladies And Gentlemen, We Are Floating In Space (1997) og ikke fullt så presist titulerte Let It Come Down (2001), har A&E en kjærkommen variasjon og stil og uttrykk. Selv om det er herlig å skru opp volumet, iføre seg astronaut-utstyret, og sveve ut i rommet i 70-75 minutter, kan det være vel så bra å kun unntaksvis føle at man svever, og fra tid til annen føle landjorda under føttene også.

Det får man muligheten på relativt konsise A&E, som ikke engang bikker timen i spilletid. Som eksempel kan man trekke frem den tidlige trioen "Death Take Your Fiddle", "I Got A Fire" og "Soul On Fire", der man først får to låter, en svært rolig, og en raskere, som gir langt mer motstand, både i lydbilde og struktur, enn hva man er vant til fra Pierce & co, før heroinforherligelsen i "Soul On Fire" både utviser en fantastisk pop-sensibilitet, samtidig som alle de elementene som er med på å konstituere Spiritualized-soundet er til stede. Men det kan bli for mye motstand og variasjon også. De seks relativt meningsløse "Harmony"-snuttene er kanskje ikke utpreget irriterende de første gangene man hører plata, men etterhvert blir man glad for at man i det minste på iPoden kan fjerne alle de små mellomspillene, og fokusere på låtene.

Songs In A&E er ikke Spiritualized på sitt beste. Men det er et prov på at Pierce fortsatt kan, og selv om han nok har vært bedre, er 2008-utgivelsen defintivt et interessant tilskudd til katalogen. Og det at Spiritualized har vært bedre, står ikke i veien for det faktum at når det virkelig glimter i gammel storhet, er det ingen som på samme måte kan sende deg på en real romferd akkompagnert av seksten symfoniorkestre, tusen syngende munker og masse, masse dop.

Nøkkelspor: Baby, I'm A Fool (som jeg dessverre ikke har klart å oppdrive på mp3)
Spiritualized på Myspace.

2008, #15: «...darkness disintegrates»

2008-12-01T20:08:00.014+01:00

Sun Kil Moon
April
[Calo Verde; 1. april, 2008]

Rateyourmusic.com: 3.68
Metacritic.com: 81

"Darkness disintegrates/
I'm rising, I'm rising toward a light"

Jeg har hørt ganske mange kjedelige plater i mitt liv. Det de fleste av dem har til felles, er at jeg ikke har det helt store ønsket om å høre dem igjen. Kjedelig er per definisjon et negativt ladet adjektiv. Men noen ganger glir det kjedsommelige over i det meditative, drømmende og behagelige. Og hadde det vært mer spennende - eller mindre kjedelig om du vil - hadde det rett og slett ikke fungert like bra. April er på mange måter en slik plate.

Mark Kozelek er en mann med mange jern i ilden. For de fleste er han kanskje best kjent fra American Music Club og/eller Red House Painters. Men Sun Kil Moon-prosjektet er neimen ikke dumt det heller. April er kollektivets tredje plate på fem år, men bare den andre med eget materiale, da Tiny Cities (2005) er noe såpass spesielt som et album som kun inneholder cover-låter av ett, og bare ett annet band, i dette tilfellet Modest Mouse. Ghosts Of The Great Highway (2003) har jeg dessverre ikke hørt, men folk som later til å ha peiling på det, forteller at den er pen. Etter å ha brukt sommeren og høsten på å bli kjent med April spørs det om jeg ikke må gjøre noe med den saken.

April er, tittelen til tross, en skikkelig høstplate. De elleve stort sett akustiske, men også unntaksvis elektriske, låtene sleper seg av gårde i godt over 70 minutter i et landskap som mest av alt minner om klassisk Neil Young. Noen ganger er det folk, noen ganger er det folkrock og noen ganger er det nesten bare rock. Men selv om en enkelt fuzzet og jam-aktig passasje bryter opp her og der, snakker vi for det meste om sparsommelig instrumenterte viser, gjerne på 7-8 minutter eller mer. Men til tross for at tempoet er bedagelig, og rock'n'roll-aspektet er tonet kraftig ned, føles det sjelden stillestående eller tamt - til det er både avleveringen engasjerende, intensiteten i melodiene suggerende og de melankolske tekstene for interessante. Kanskje må man også være i den rette modusen for å bli trukket inn i April-sfæren - og uten å henfalle til de verste klisjéene var det nok først i mild rødvinsrus en ganske varm natt i juli jeg for første gang tenkte at "kjedelig" kanskje kunne være en bra ting.

For å lytte gjennom April fra a til å skal man ha solide porsjoner av både tålmodighet og oppmerksomhet. Det som er så fint er at April på ingen måte trenger din fulle oppmerksomhet for at dens skjønnhet skal åpenbare seg. Snarere tvert imot: Den er på sitt beste når du lar ting flyte, og lar deg trekke inn i det varme, bittersøte og sedate universet Mark Kozelek tegner opp.

Det var sikkert 30 plater som på ett eller annet tidspunkt av 2008 som fremsto som langt bedre enn April. Men det var ikke så mange plater som føltes så riktig i et par øyeblikk der alt man trengte var en plate som denne.

Nøkkelspor: "Lost Verses".
Sun Kil Moon på Myspace.

Everyone's a critic

2008-11-30T21:20:00.003+01:00

"Everyone's a critic, but most people are DJs"

Selv om denne bloggen har tatt sitt navn fra siste delen av det overnevnte Hold Steady-sitatet, skal desember stå i den første delens tegn. Desember er jo måneden der alle magasiner, aviser og publikasjoner med en vag interesse for musikk gjør slik de alltid gjør når elleve av årets tolv måneder er unnagjort, og lager en årsliste. Jeg synes ikke jeg kan være noe dårligere.

Derfor kan du i denne bloggen, sånn cirka annenhver dag i det som gjenstår av 2008, lese om det jeg regner for å være de femten beste albumene kloden hadde å by på i inneværende kalenderår. For å gjøre det hele litt spennende starter jeg med nummer 15, og teller forløpende ned til vi rundt nyttårsaften når Årets Beste Album.

Jeg håper alle som har et snev av interesse for a) musikk eller b) det å lage lister vil følge nedtellingen med glede. Og jeg oppfordrer dere alle på det sterkeste til å komme deres egen vurdering av platene, av omtalene og - til slutt - poste deres egen topp 15-liste. Det er allerede etablert at flesteparten av oss har en DJ i magen - nå er det på tide å, for å låne en frase fra Guitar Hero, unleash your inner rock critic.

Vi snakkes til en gjennomgang av 2008s femtende beste album i løpet av et døgn eller to.

Samvittighetsmosjon

2008-11-13T20:53:00.002+01:00

Vi blir fortalt på jevnlig basis at det å mosjonere har noen ganske entydige fordeler. Man kommer i bedre form, man kan være så heldig å gå ned i vekt, man sover bedre, man blir mer opplagt og man kan til og med ha det gøy. Når jeg en sjelden gang legger ut på en bitteliten joggetur, må jeg si at alle disse aspektene er ting jeg ser lyst på. Å sove godt og være opplagt er aldri en ulempe, det å være i brukbar form er noe man drar nytte av på daglig, og all den tid man har en kropp som heller enn å være bygget for fart, er bygget for komfort, er heller ikke et eventuelt vekttap som resultat å forakte. Det åpenbare unntaket er dette med å ha det gøy - vi har vel etterhvert kommet dithen at det å påføre seg selv fysiske lidelser for moro skyld er sett på som noe som bør behandles av det psykiske helsevesenet heller enn å være noe man etterstreber. Og godt er det.

Men den soleklart viktigste årsaken til at jeg en gang i blant snører på meg joggeskoene er først og fremst at det gir meg en deilig følelse av god samvittighet. Det er som en hestehandel man gjør med seg selv: Om jeg i en liten halvtime gjør det jeg kan for å banke opp noen halvtette blodårer, (over)aktiviserer late lunger og anvender lårmusklene til noe annet enn å støtte opp laptopen, vet jeg at jeg at jeg den påfølgende kvelden kan innta horisontalt og stabilt sideleie på sofaen, spise en bedre middag og kanskje til og med sprette en øl. Og jeg kan gjøre det helt uten å tenke på konsekvensene, for jeg har allerede betalt min avlat.

Samvittighetsmosjon er kanskje mental pleie heller enn noe som gjør meg til den nye Linford Christie, men det er også hele poenget: Å føle seg bra, og finne roen med seg selv. Derfor kan jeg, etter å ha tilbakelagt de få kilometerne som kan skues på kartet ovenfor (noen målestokk får dere ikke, jeg har da litt skam her i livet), velte meg ned i sofaen som et slakt, nye en Carlsberg og feie gjennom et par episoder av Seinfeld.

Samvittighetsmosjon er faen meg tingen. Vi må tra treningen tilbake fra de som trener for å bli spreke, og heller gjøre trening til et verktøy som legitimerer en ellers usunn livsstil. Dette skal jeg gjøre oftere. Sofaen venter. Ha en god kveld.

Det er sgu' hårdt at være en nissemand

2008-11-01T12:57:00.004+01:00

Julen 1994 røsket TV2 opp i noen eldgamle norske advents-tradisjoner, og sendte en julekalender myntet vel så mye på voksne som på barn. Selv om det kan diskuteres nøyaktig hvor moden stilen, humoren og fortellingen i The Julekalender var, kan man vel trygt si at det var noe annet enn Skomaker Andersen, Tøflus og Jon Blund. Med seertall på oppunder en halv million ble The Julekalender en kjempesuksess, og som seg hør og bør med slike fenomener ble seriens catchphrases, som "Bob-bob-bob" og "Det e no bærre lækkert" en varig og grenseløst irriterende del av det norske språket, og folk nynnet på semi-landeplager som The Støveldance og It's Hard To Be A Nissemann.

Jeg har alltid trodd at The Julekalender var et erkenorsk produkt som spilte på forestillinger om bondske trøndere, den tradisjonelle norske fjøsnissen, og ikke minst det litt liberale forholdet til det engelske språk flere kjente personer i norsk offentlighet har vist seg å ha. Men dengang ei. The Julekalender er fandenme lige dansk som røde pølser! Allerede i 1991, tre år før vi nordmenn ble kjent med Olaf, Gjertrud og Benny, Fritz, Hansi og Günther, gjorde The Julekalender sin entré i de danske hjem - og plottet var nøyaktig det samme som det vi ble presentert for i desember 1994. Nisser og nåsåer, et ødelagt fly, en stjålet Nissebok, julepynt og poteter, forviklinger og dramatikk. Når jeg tenker tilbake på historien, er det kanskje ikke så utrolig at den har et annet opphavsland enn Norge. Trekker man fra trønderdialekten kan vel det aller meste i fortellingen finne sted både i Danmark, Tyskland, Sverige og Finland. Men hadde jeg ikke kommet over klipp fra den danske varianten på TV her i Danmark, hadde jeg nok for alltid vært overbevist om at The Julekalender var en vaskekte trønder-produksjon.

The Julekalender kan knappest sies å være en pilar i den norske kulturkanon. Men jeg husker fortsatt både klart og tydelig hvor stas det var med The Julekalender da jeg var ti år gammel. At hele - absolutt hele - idéen var av dansk, og ikke trøndersk, herkomst kom som en relativt stor overraskelse. Hva blir det neste? Er Snekker Andersen modellert etter et vietnamesisk folkesagn? Er Skomaker Andersen (hva er det med dét navnet og julen?) egentlig chilensk? Og kan det tenkes at tsjekkerne stjal Tre Nøtter Til Askepott fra en obskur Romsdals-regissør?

I dag er det 1. november. Om en måned sparkes adventstiden i gang, og dansk TV2 skal på ny sende The Julekalender. Det tror jeg nesten jeg må følge med på.

Et klipp fra den originale (altså den danske) The Julekalender finner du her.

Forkjølelse

2008-10-29T16:21:00.003+01:00

Det er lenge siden jeg har vært skikkelig forkjølet, men nå later det til at jeg har pådratt meg et tilfelle av tett nese, rufsete hals og generelt nedsatt allmentilstand som vil vedvare en liten stund. Manglende fingerspitzgefühl når det kommer til forholdet mellom variablene lufttemperatur, påkledning og sykling må nok ta mye av skylden. Kun to tynne lag klær mellom overkroppen og Københavnsk oktober-luft på vei fra Hulgårds Plads til universitetet klokken 09.20 i går morges var nok litt vel dristig. At jeg bare ni timer i forveien hadde tilbakelagt den omtrentlig samme distansen, fra Loppen og hjem, med nesten like lite klær, og en overkropp som var mer enn litt svett etter en finfin Okkervil River-konsert, kan også ha påvirket i negativ retning.

Så da sitter/ligger jeg her i sofaen, da. Med laptop på fanget, kaffe i koppen og snørr overalt. Det er litt kjedelig, men også ganske behagelig - ikke minst fordi jeg har langt over gjennomsnittelig god samvittighet når det kommer til studier og pensumlesing. Jeg har aldri vært noen flittig student, men sålangt i dette semestet er jeg jammen ikke langt unna å gjøre meg fortjent til en slik betegnelse. Da er det ikke så aller verst å strekke seg ut på sofaen fra åtte til åtte, uten å ofre verken Aristoteles, Hermogenes, rethorical agency eller deliberativt demokrati en tanke.

Snufs, host og peace out.

Finanskrise!

2008-10-17T08:55:00.003+02:00

Når man bor i utlandet, selv om det bare er Danmark, og mottar støtte fra Lånekassen i norske kroner og øre, er valutakursen mellom landet man bor i og Norge av en viss interesse. Selv om jo prisene oppgis i kroner her som hjemme, er som kjent ikke en dansk krone det samme som en norsk krone. Jeg har alltid vært klar over at den danske krona er litt mer verdifull enn dens norske broder, men i løpet av årene jeg besøkte Roskilde var det sjelden snakk om mer enn 7-8 kroner ekstra på hundrelappen. Det var da også tilfellet da vi flyttet ned hit i midten av august. Med en kurs på 1,07 trengte man ikke tenke seg om så fryktelig mange ganger før man dro kortet.

Men nå er det andre tider. Dette blir man smertelig klar over når det i løpet av kort tid skal innbetales et depositum på 18 000 , og en husleie på 6000 (danske) kroner. Siden månedsskiftet august/september har disse to betalingene blitt 3000 norske kroner dyrere. Tre tusen kroner man ikke får noen som helst glede av - de er bare borte. Bittert. Jævlig bittert.

Takk til Dagens Næringsliv for grafen som på svært levende vis illustrerer hvor kjedelig dette er.

Amsterdam

2008-10-16T19:20:00.018+02:00

Så var man tilbake fra en to-/tredagerstur til syndige Amsterdam, byen der hedonisme, horer og hasj utgjør ikke så rent lite av identiteten. Nå var det en annen H, nemlig Hold Steady, som var hovedårsaken til at turen gikk til Nederlands hovedstad, men når den forbannede butspyttkjertelen til Tad Kubler først skulle slå seg vrang, var det jo bare å gjøre det beste ut av det. Og med sol, fine kanaler og godt øl var det egentlig ikke spesielt vanskelig.

Og at det var sol var jammen bra, for hotellet vi hadde booket rom på må være blant de stusseligste i hele Amsterdam. Hotel Barbacan var nemlig så vennlige å tildele oss et rom hvis fremste kvalitet var å ha en dør man kunne forlate det gjennom. Gulvbelegget må ha blitt lagt på 70-tallet, og det vil medføre riktighet å si at det hadde enkelte rene flekker. Senga var så falleferdig en seng kan bli, og ga fra seg absurd mange rare lyder. Midt på natten kunne man våkne til en lyd som kunne indikere at det levde kyllinger under den (hvilket det for alt jeg vet gjorde). Badet var preget av muggsopp, taket var gyldengult og hele rommet hadde en merkelig odør av røkt kjøtt. Til alt overmål virket ikke toalettet som det skulle, og det ble heller, til tross for gjentatte oppfordringer, aldri fikset. Men Hotel Barbacan er ikke smålige - da vi sjekket ut fikk vi tross alt igjen 18 av de 138 euroene det hadde kostet å få bo på rommet i to netter. Hespetreet bak disken trakk rett og slett fra tillegget man måtte betale for å få et rom med eget toalett, og mente vi hadde fått en god deal.

Siden hotellrommet minnet om helvetes forgård, oppholdt vi oss for det meste, som seg hør og bør, i gatene, langt kanalene og på kafé, restaurant og pub. Amsterdam viste seg å være en grei by å skue til fots, gitt dens ganske beskjedne utstrekning, og det tok ikke så altfor lang tid å spankulere fra den ene siden av sentrum til den andre. Det var skuffende å registrere at The Heineken Experience, ifølge reiseboka vi navigerte etter et museum/opplevelsessenter sentrert rundt produksjon og konsum av øl, var stengt, men vi klarte da å få i oss noen enheter øl på egenhånd også.

Hvorvidt bilder sier mer enn tusen ord, har jeg verken lyst til eller interesse av å vurdere, men resten av historien om Amsterdam formidles herved i bildeform.

Family business

2008-10-09T21:04:00.003+02:00

Det begynner å bli godt og vel en uke siden min kjære mor og søster var på besøk, men det var først i dag jeg rotet meg til å se gjennom bildene jeg tok under visitten. Selv om jeg som nordmann ikke akkurat føler meg som noen fremmed her nede, er det alltid hyggelig å få brakt noe hjemlig og trygt inn i det nye og litt ukjente. Det mest trygge og hjemlige jeg kan tenke meg er mammas hjemmelagde pizza, en patent som har vist seg å ha en viss gjennomslagskraft også utenfor familien Spildrejordets rammer. Derfor var det å sette mamma i sving på kjøkkenet vårt en vel så god idé som å lete opp mer eller mindre gode restauranter i et nabolag jeg, når sant skal sies, ikke har blitt tilstrekkelig godt nok kjent med til å nettopp kunne skille de gode fra de mindre gode. Så da ble det hjemmelaget pizza og rødvin - en ganske uslåelig kombinasjon.

Mamma og Lene klarte for øvrig å orientere seg fint på egenhånd. Mamma var spesielt fornøyd med å ha oppdaget butikkjeden Tiger, en kjede hvis slagord er "Det er for vildt!", og som kan beskrives som en litt mer elegant versjon av Nille. Er det én ting mamma er mer glad i enn rødvin, er det ting som er billige, og på Tiger fikk hun både i pose og sekk - her er jo det aller meste skammelig billig, og de selger faktisk rødvin. Hvor godt flasken til latterlig 20 kroner egentlig smakte, var av høyst underordnet betydning. Det interessante var at det var mulig å kjøpe den for 20 kroner, og at det var mulig å foreta kjøpet i en butikk som kunne minne om en norsk jalla-kjede. Jeg og Tine fikk i grunnen i pose og sekk vi også, og mammas Tiger-facsinasjon resulterte foruten flasken med vin i fire vinglass, en karaffel, to glass med duftlys, to telysholdere, en duk og en skål egnet for nøtter eller annet snacks. Vi takker og bukker.

Et lite stykke humaniora

2008-10-07T20:36:00.004+02:00

Forelesning, mandag 6. oktober. Min aldeles utmerkede danske professor snakker om teater og narrative strukturer, om hva karakterene vet og hva vi som publikummere vet:

"Vi ser gjerne at noen forsøker å oppnå A, men i stedet oppnår... det motsatte av A - om man da skal sette det opp i en formel".

Det har aldri stått klarere for meg at det er et humanistisk, og ikke et matematisk eller naturvitenskapelig, fag jeg studerer.

Kobberrekka

2008-10-03T22:28:00.006+02:00

Dommerpanelet i Talent 2008. Han som hater unger er i midten, hun
som er jævligere enn Mia naturligvis til høyre. Han siste er helt ok.

Fredag er en dag man bør tilbringe foran TV-skjermen. Selv om jeg ser de klare fordelene ved å dra på byen på fredag, først og fremst at man rekker å sove/spise/dusje av seg fyllesyken før mandag, står fredagen som regel i TV-ens, tacoens og trøtthetens tegn. NRK har forstått dette, at nordmenn liker å fråtse i kjøttdeig- og osterik mat, mens de lar seg undeholde av en stadig eldre Ivar Dyrhaug, en stadig med gråhåret Knut Nærum og en stadig mer bestemoraktig Anne Grosvold (kan det være fordi Fredrik Skavlan aldri så ut til å bli mer enn 14 år som gjorde at han forsvat fra fredags-skjermen?). Det er trygt, det er godt, det er fredag - det er Gullrekka.

Selv om jeg har flyttet til Danmark, har jeg ikke helt sluttet å late meg på sofaen på fredagskveldene. Riktignok gikk både jeg og alle andre jeg kjenner her nede på en durabelig smell en fredag her for noen uker siden, en fredag som ikke var over før solen skinte, og det plutselig var lørdag. Og for bare en uke siden var det fest inne i gangene på Universitetet (jeg vet det, det er rart, og en gang det passer skal jeg fortelle mer om det). I dag er jeg derimot tilbake i sofaen, med taco i magen, teppe over føttene og laptopen på fanget. Men som alt annet er ikke fredagene helt de samme i Danmark. Gullrekka har ikke forplantet seg hit. La oss se på hva man en fredagskveld kan skue på NRK1s danske ekvivalent, DR1.

18.00: Aftenshowet
Jeg har ikke et vondt ord om Aftenshowet. Det kan kort beskrives som et nyhets- og akutalitetsorientert magasinprogram, som fra mandag til torsdag varer i en time - en halv time før, og en halv time etter 18.30-nyhetene - men som på fredag kjedelig nok er redusert til en halvtime.

18.30: TV-avisen
Eller nyheter, som vi kaller det i Norge. TV-avisen høres ut som noe man ville kalt nyhetssendingene på 1800-tallet. Om man hadde hatt TV, vel å merke.

19.00: Disney Sjov
Dette er mildt sagt merkelig. Klokka sju på fredagskvelden, klokka nitten null null, sender DR1 én time med tegnefilmer. Jeg kan ikke så mye om å spikre sammen sendeskjemaer, men er ikke dette som å trygle seerne om å velge en annen kanal, og forbli der helga igjennom? Greit at ungene skal få sitt, men det får da være måte på.

20.00: Talent 2008
Aaaah! Dette smaker fredag! Danskenes variant av Norske Talenter er ganske likt nettopp Norske Talenter, men noen hakk mer prangende, strålende, profesjonelt og - vel - talentfullt. Danskene skal også få plusspoeng for å ha valgt ut en dommer som hater barn, hvilket naturligvis skaper både spenstige situasjoner og knuste hjerter og selvbilder. Jeg liker Talent 2008, og foretrekker det foran Vild Med Dans på TV2. Men det er naturligvis et skår i gleden, og det er ikke så rent lite. Hvis du trodde Mia Gundersen var slitsomt positiv, masete, jålete og selvhøytidelig, skal du vite at det finnes et kvinnemenneske her nede i Danmark som får Mia til å fremstå som Tussi. Hun heter Julie Steincke, og er kvinnen som for første gang i min Facebook-karriere i kveld fikk meg til å oppsøke og melde meg inn i en hatgruppe. Ord kan ikke beskrive hvor jævlig hun er, og når hun reiser seg opp for å klappe for en eller annen liten gjøk som tror han kan danse, mens hun skriker og hyler hvor imponert hun er, mens en teatralsk tåre triller nedover kinnet hennes, får jeg lyst til å kaste opp. Men til tross for dette, i den fulle timen - ikke snaue, som når reklamefinansierte TV2 styrer showet - programmet varer, savner jeg ikke norsk TV et sekund.

21:00: TV-avisen
Mer TV-avis. Aftenutgaven, må man nesten anta. Bør jeg sende mail med forslag om å kalle sendingen TV-avisen Aften?

21:30: Talent 2008 - Afgjørelsen
Her får vi vite hvilke av Julies favoritter - hun har nemlig hyllet absolutt alle, og gikk tom for adjektiver sytten minutter ut i programmet - som går videre. I dag var et en patetisk rockegutt fra Færøyene, og en fyr som danset for sin døde mor som ble de heldige utvalgte. Blant de tapende semifinalister fant vi to kroppsmalte brødre som balanserte på hverandre, en jentegjeng som bedrev en sport bestående av turning og hoppetau (noe for meg) det visstnok arrangeres VM i og en armensk crooner (bare gi beskjed, så skal jeg spa opp Youtube-linker). Men nivået var ganske høyt, altså.

21:50: Reimers
Fengende navn på et talkshow? I think so! En litt kjedelig mann som ser ut som han kunne vært oldefaren til Fredrik Skavlan kjører talkshow med aktuelle gjester. Egentlig ganske kjedelig, men det mest bemerkelsesverdige er at studioet ser ut som en blanding av et bordell og noe NRK brant i 1989. Det var så bemerkelsesverdig stygt at jeg måtte ta et bilde av TV-skjermen:

22:30: Film
I dag: The Bone Collector. Forrige fredag jeg lå på sofaen: Mr. Deeds. Ikke akkurat ting man betaler hundrelapper for å eie på DVD, men helt kurrant til potetgullet.

I sum sitter vi igjen med en litt stusselig fredagskveld. Talent 2008 trekker opp, Julie Steincke og forhistoriske studiorekvisitter trekker ned. Men lørdagene er stusseligere, så forutsatt at man skal tilbringe en av helgas kvelder på sofaen, og en med promille, dumt glis og og dressing på buksa, er nok fordelingen fredag/sofa og lørdag/promille trolig den beste. Fredagens fjernsynsunderholdning i Danmark, jeg døper deg Kobberrekka.

Crushing low

2008-10-03T09:26:00.003+02:00

"We had some massive highs/ we had some crushing lows"

La oss starte med det viktigste: The Hold Steady er verdens beste band. Denne tittelen har de fått først og fremst på grunn av fire nesten-perfekte plater på like mange år, men også fordi de er så svinegode live. Jeg har dessverre bare hatt gleden av å føle dette virkelig nært på kroppen én eneste gang, på Hove-festivalens største scene i dagslys. Ikke akkuat den idéelle settingen å oppleve et fullblods rockeband i, men det var likefullt en av sommeren 2007s største opplevelser. De skulle spille på Øya senere samme sommer, men det hadde skjedd en misforståelse mellom festivalen og managmentet, så det ble ingenting av. Siden den gang har Hold Steady vært innom Europa et par ganger, men da kun i Storbritannia, mens europeere i andre land har blitt holdt utenfor moroa. Men i høst skulle det tas igjen, med konserter både i Oslo, Göteborg, Stockholm, Amsterdam og København. Det sier seg selv at jeg var klar for konserten i sistnevnte by, men for å få en skikkelig dose Hold Steady når de først var innom Europa, bestilte jeg og Tine flybilletter til Amsterdam også. Det var ikke særlig smart.

Kanskje man rett og slett burde vite bedre enn å utfordre skjebnen gjennom å bli grådig. Hadde det kanskje ikke holdt med den København-konserten, Jonas? Måtte du på død og liv reise Europa på tvers for å se dem enda en gang? Nå kommer straffen. I går kunngjorde bandet at de avlyser hele Europa-turnéen. Årsaken er noe som både høres trivielt og skummelt ut, en betennelse i gitaristens bukspyttkjertel. Man føler jo en viss sympati for den sengeliggende musikeren, men det er ikke til å legge skjul på at jeg synes mest synd på meg selv. Jeg har gledet meg så inderlig til disse konsertene, til å endelig få oppleve det tøffeste og beste bandet på hele kloden in action. Det får jeg nok tidsnok muligheten til - ryktene går allerede om at turnéen blir gjennomført på nyåret. Da er det kjedeligere for Lars, som har tatt seg fri fra jobben, og kommer nedover i anledning København-konserten. Og det er litt kjedelig for Tine og meg også - for selv om Amsterdam sikkert er en fin by i oktober, er det kanskje andre turer, til helt andre priser, vi hadde tatt om ikke Hold Steady var booket til byen akkurat den mandagen.

Jeg trodde ærlig talt at Wilco-insidenten var nok uflaks for en stund, men jeg er tydeligvis ikke ferdig med uhellet helt ennå. Nå er det bare å håpe og be om at de faktisk vender tilbake til vinteren. Jeg tør ikke helt tenke på hva jeg kan finne på å gjøre om det ikke skjer. Jeg trenger noen massive nights nå.

Supersøndag

2008-09-29T12:56:00.007+02:00

Hvis jeg skulle lage en liste over begreper jeg forbinder med Danmark, dukker det stort sett opp trivelige ord - øl, bacon, sommerferie og Roskilde er alle ord med positive konnotasjoner som rinner meg i hu når jeg tenker på vårt yndige naboland. Om jeg derimot skulle fortsatt assosiasjonsleken tror jeg ikke det hadde gått så fryktelig lang tid før "salmonella" hadde kommet på bane. Det er liksom noe som er opplest og vedtatt, at i Danmark løper man til enhver tid en viss risiko for å bli smittet av en dødelig sykdom om man ikke steker kjøttet - fortrinnsvis kyllingkjøttet - godt nok.

Det jeg derimot ikke visste var at det er enkle tiltak man kan iverkesette for å unngå å utsette seg for salmonella-smitte. For eksempel å handle på søndager. Eller mer presist, på Super-Søndager:
Så om du skulle legge turen til Danmark med det første, og i særlighet om du stikker innom SuperBrugsen, vær obs på at det er kun på (Super-)søndager du får dansk og salmonellafri kylling. De resterende seks dagene av uken er kyllingen formodentlig for det første fra et annet land enn Danmark, og for det andre marinert i salmonellabakterier. Jeg synes reiseguide-bøkene om Danmark burde være litt klarere på dette punktet.

Hard knock life

2008-09-26T15:02:00.012+02:00

Jeg er vanligvis ikke den som stiller meg på barrikadene for den noe ullent definerte demografiske grupperingen "de eldre", en frase som gir formidable 182 000 treff på google.no ("de ældre" gir til sammenligning 366 000 treff på google.dk, uten at jeg ser noen som helst grunn til å diskutere mulige årsaker til dette uforholdsmessig store spriket mellom de e/ældres posisjon i norsk kontra dansk offentlighet). Erfaringsmessig er det stort sett folk over 60 som opptrer uforskammet i forholdet kunde/ekspeditør, som sniker i køen på Rimi eller som utmerker seg som de mest ektefølte og reinspikka rasistene.

Til tross for dette er jo gamle folk ofte ganske søte, og de har det jo ikke alltid så greit. Nettopp fordi jeg også har et hjerte som stille og forsiktig banker litt for de som har passert den famøse middagshøyden, synes jeg hva man kan skue i bildet øverst i denne posten var både et småtrist og et tankevekkende syn.

Det er særlig to ting som utmkerer seg ved fotografiet. La oss ta en nærmere titt på den første:

Joda, du ser rett. Rullatoren er lenket fast til bygningen med det som ser ut som en solid wire-lås. Det er altså ikke bare sykkelen som er utsatt for tyveri her på Nørrebro, her må gamle damer faktisk lenke fast rullatoren til bygget for å kunne ha en overskuelig mulighet til å finne den igjen når man igjen skulle føle lysten til å tusle litt rundt på fortauet. I så måte har kanskje de eldre et poeng når de snakker om "dagens unge". For uten å trekke altfor raske slutninger her - for alt jeg vet er det eldre som stjeler rullatorer fra hverandre - føles det rimelig å anta at det er medlemmer av vår, heller enn deres generasjon som gjør det nødvendig å lenke den mobile gåstolen fast til veggen.

Men en forsikring mot tyveri er ikke noen garanti for at fremkomstmiddelet - om man kan kalle en rullator for dét - ikke blir skjendet på andre måter. La oss ta en titt på et annet utsnitt:

Joda, du ser rett: En eller annen gjøk har tagget rullatoren! Og her finner jeg det naturlig å vende fokuset fra de eldre, og - igjen med forutsetningen om at det ikke er Jesper (87) eller Gitte (93) som har vært ute etter å markere revir - over på de unge. For hvilken tankerekke ligger egentlig bak en handling som denne? Jeg tror i det minste vi kan slå fast at vi ikke har med noen stor-tagger å gjøre. Signaturen er foretatt med noe som minner om en sølvpenn, sist sett under min og mammas felles julekortproduksjon i desember 1993, hvilket ikke kan sies å utstråle den helt store pondusen. Det er også betimelig å stille spørsmålet om "Orias" - min tolkning, jeg er åpen for andre forslag - har blitt out-tagget på andre, og mer kredible områder, og nettopp derfor har oppsøkt en tagge-nisje, nemlig å dekorere heller ukonvensjonelle objekter lenket fast til boligblokker heller enn å vinne tilbake tapt terreng.

Så selv om "de e/ældre" altså kan være ganske ulikelige, masete og krevende, synes jeg den fastlåste og nedtaggede rullatoren utenfor oppgangen min bør minne oss alle om at det å være gammel kan være riktig så hardt - også i Norge. I kveld tenner jeg et lys for de eldre.

---

Haha, jeg sverger på at jeg ikke så dette før jeg postet. Det gjør jo situasjonen i Danmark dobbelt så aktuell. For øvrig passende at Mette Marit, som i grunnen ser ut som hun har gått fremoverbøyd over en rullator i hele sitt liv, er dama som kaster glans over dette aldeles strålende arrangementet.

Ladri di biciclette

2008-09-25T11:29:00.004+02:00

Høsten 2005 tok jeg et medievitenskap-emne ved UiB som halvveis ga meg muligheten til, halvveis påla meg, å se en haug med filmer fra før fargene ble oppfunnet. Én av disse var den rimelig triste affæren Sykkeltyven, et aldeles overveldende deprimerende italiensk drama fra det herrens år 1948 der hele handlingen kretser rundt en fattig stakkar som i etterkrigstidens Italia er avhengig av en sykkel for å få jobb som en slags plakatopphenger. For å finansiere dette nødvendige transportmiddelet selger han like godt sin kones giftering, hvilket må sies å være en ganske drastisk handling. Det er derfor ikke så vanskelig å forestille seg at vår venn Antonio er svært nær å gå fra forstanden når sykkelen blir stjålet, og det er lite annet enn kullsort depresjon å spore i den påfølgende drøye timen der han med sønnen på slep forsøker å finne den igjen. Dette lykkes han naturligvis ikke i, og enden på visa er at han selv går til det steg å stjele en sykkel - hvorpå han naturligvis blir tatt.

Det er altså ikke småtteri å bli frastjålet sykkelen sin, og jeg må innrømme at da jeg søndag morgen våknet og registrerte at min ganske så nyanskaffede Jupiter-sykkel var forsvunnet, ble både sinnet og sjelen sort som olje. Jeg er riktignok noen få hakk bedre stilt enn Antonio, men etter å ha brukt noen uker på å gjøre meg avhengig av sykkel i en by der syklister er like hellige som kuene er i India (det er i India kuene er hellige?), var det som om verden raste sammen da jeg registrerte det inntrufne. Tirsdag morgen - jeg var overhodet ikke i humør til noe på mandag - presset jeg meg inn i en overfylt buss, snublet ut på Nørreport, betalte flere hundre kroner for et buss-/metro-/togkort og svor hevn over sykkeltyven.

Heldigvis er jeg ikke bare litt bedre økonomisk og sosialt stilt enn Antonio, jeg er også ganske mye smartere. Jeg har nemlig noe som heter reiseforsikring, noe stuten av en italiener kanskje burde sørget for å skaffe seg før han kastet seg ut i Romas gater på sykkel. Nå ser det ut til at forsikringsselskapet er behjelpelige med å skaffe meg en ny Jupiter, og sinnet og sjelen er på god vei til å blekes tilbake til normalen. Om en ukes tid er jeg atter syklist.

En fucking popsang

2008-09-24T15:44:00.001+02:00

"En fucking popsang/ der sætter sig fast"

Siden jeg på sett og vis har postulert det som et mål for denne bloggen å minske avstanden mellom meg og de der hjemme, mellom København og Norge, føler jeg at et helt naturlig sted å starte er ved å referere til en sak som knytter de to destinasjonene sammen. Og hvilket populærkulturet fenomen er mer egnet til den oppgaven enn vårt alles kjære... Aqua!

For Aqua er kanskje dødt, René har kanskje fått tupé og Lene er kanskje blitt gammel - men Søren (Nystrøm! Han har tatt Lenes etternavn. Nytt for meg.) Rasted, han holder koken. Ikke bare holder han koken, han står bak det som jeg uten tvil vil rangere som den fremste kulturopplevelsen jeg har hatt etter at jeg flyttet ned hit, nemlig å gjentatte ganger ha gleden av å høre mesterverket Walkmand.

Walkmand er (foruten å tilby en introduksjon til et fenomen ved det danske sprog, et språk der man lar tenåringer bli "teenagers" og helg "weekend", men allikevel presterer å fordanske det svært internasjonale ordet "walkman") den massive hitsingelen signert Søren og hans nevø Jacob, som for anledningen opererer under det spenstige navnet Hej Matematik. Musikalsk planter de føttene et sted midt i mellom eurodance-bølgen Søren i kraft av sitt Aqua-engasjement var en av de fremste eksponentene for, moderne klubbmusikk og 80-tallets kjølige electropop. Men selv om melodien er fengende som fy er det allikevel teksten, og ikke minst Sørens übercoole måte å fremføre den på, som virkelig slår deg i bakken. Hør bare her:

"Ud på gulvet, baby, vis hvad du ka'
Gi' mig alt hvad du har i dig
For, baby, livet det skal leves nu
Og det er dig der tænder mig

Vi bølger håret Michael Hardinger style
Smiler bredt af kærlighed
Til en sang der har banket rundt i min skal
En evighed "

Her har man alt hva man kan lyste etter i en (fucking) popsang: Referanser til dansegulvet, et kvinnemenneske man kaller "baby", ikke veldig subtile hint til et brennende ønske om seksuelt samkvem med "baby", intertekstuelle referanser til forhenværende danske popstjerner og en slags refleksiv betraktning om popsangen som sjanger, og dens vanedannende kraft. Men det er i refrenget pop blir kunst, tekst blir poesi og lykke blir ren eufori:

"Nu har jeg købt mig en walkman
Nu lyder skoven som New York, mand
Nu har jeg købt mig, købt mig en walkman
En fucking popsang
Sætter sig fast"

Og setter seg fast, det kan man trygt si at Walkmand gjør. Det føles, for å si det med Hej Matematiks ord, som om låta har "banket rundt i min skal en evighed". Men slik både er, og skal det være, med (fuckings) popsanger. Måtte Hej Matematik ha appell langt utover Danmarks grenser, og bli booket til en norsk scene fortere enn svint. Jeg synes ikke danskene skal få ha dette for seg selv.

Å rettferdiggjøre

2008-09-24T14:46:00.001+02:00

Så har jeg faen meg gjort det: Jeg har opprettet en blogg. Jeg merker at det å skrive ordene gjør at jeg føler meg skyldig, litt flau og at et voldsomt behov for å rettferdiggjøre handlingen velter over meg. For hvorfor i alle dager skulle jeg opprette en blogg? Og hvorfor i alle dager skulle noen være interessert å lese hva jeg måtte finne på å lire av meg?

Det første spørsmålet er ganske enkelt å besvare. Det er knyttet til ganske basale behov for å gi uttryk for tanker, meninger og holdninger, og et like basalt behov for å få respons på disse. En supplerende, noe mer sober og ikke riktig så sosialpsykologisk forklaring ligger i at jeg for noen uker og måneder siden flyttet først fra Bergen, dernest fra Hønefoss, ut av landet og til København, og at jeg har levd uten internett i sistnevnte by såpass lenge at ønsket om å formidle noe om hvordan livet her nede her er har vokst seg større og større. Da (superhyggelige) Bo fra TDC stakk innom i formiddag, og sørget for at nettforbindelsen som skulle vært aktiv for et par uker siden endelig virket, lot jeg instinktene ta overhånd, og opprettet en blogg.

Det andre spørsmålet er det litt verre å finne et svar på. Kan jeg med noen som helst forhåpninger forvente at mine betraktninger om livet i København skal ha relevans eller interesse for noen andre enn meg selv? Jeg er sannelig ikke sikker. Men med vissheten om at det er nok av mennesker der hjemme i Norge (og for så vidt en rekke andre steder på kloden) jeg savner jevnlig kontakt med, og troen på at om noen av disse hadde opprettet en blogg der de delte noen betraktninger om ditt og datt, ville jeg hatt glede av å lese den, gjør at jeg tar sjansen.

Så får det heller være at ordet "blogg" gir en passe flau smak i munnen, at det å kaste seg på en trend som ærlig talt begynner å miste litt av glansen føles bittert og at hele medelelsesformen har et sterkt innslag av narsisme. En luring jeg stiftet bekjentskap med i Bergen hevdet at "the medium is not the message", og litt etter som det passer meg, støtter jeg meg til den tanken.

Everyone's a critic, most people are DJs... og jeg har blitt blogger.

Peace out.